Nyheter

Toktdagbok: Forskningsskipet Kronprins Haakon la fra kai i Tromsø lørdag kveld den 18. juni med retning mot Kvitøyrenna. Målet for toktet er å kartlegge havbunnen i utvalgte områder nord og øst av Svalbard. Om bord var 9 forskere og 8 teknikere foruten skipets faste mannskap.

Toktdagbok: Etter et vellykket testdykk med den nye AUV-en Munin+ utenfor Tromsø satte FF «G.O. Sars» kursen mot Norskehavet for å kartlegge havbunnen ned mot 1500 meters dyp. På veien sørover gjorde vi oseanografiske undersøkelser i nydelig førsommervær og målte blant annet havstrømmene langs sokkelkanten.

NGU-forsker Terje Thorsnes deltok denne uka på en konferanse i FN med et Mareano-foredrag om bruk av autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefartøy i datainnsamling til havs.

Toktdagbok: Mens vanlige Mareano-prøvetakingstokt samler inn biologi-, geologi-, og kjemidata med video og fysisk prøvetaking, er dette toktet dedikert til å utforske hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV) til prøvetaking. 

Clinton Marine Survey AB starta å djupnekartlegge område i Nordsjøen for Mareano-programmet i mai. Fram til starten av august skal dei djupnekartlegge 2730 km².

Forskerhjørnet: Det er funnet svært lave nivåer av organiske miljøgifter og metaller i undersøkte sedimentprøver i havområdet fra Frøyabanken til Trænadjupet utenfor kysten av Midt-Norge. For stoffene som finnes naturlig i havet tilsvarer verdiene naturlig bakgrunnsnivå.

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg. Det betyr at dei truleg har ei større rolle i økosystemet enn vi har trudd til no.

I år vil Mareano-programmet djupnekartleggje i delar av Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er nett publisert. 

Gjekk du glipp av Mareano-konferansen eller vil sjå han om att? No er opptak av konferansen tilgjengeleg.

Tre nye produkter er nå lagt til i Mareanos karttjeneste. Ett kart er viet sedimentasjonsrater, og to kart handler om organisk karbonlagring i sedimenter.

Toktdagbok, forsettelse av En førstereisgutts betraktninger: Etter at den første videolinjen var registrert fulgte de neste tett i tett. Mareano er det mest omfattende kartleggingsprogrammet i verden av sitt slag, og da holder det ikke med en enkel sondering her og der.

Forskerhjørnet: Det er et stort behov for kunnskap om miljøet i dyphavet for å kunne ta kunnskapsbaserte vurderinger. Gjennom forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet har regjeringen påpekt kunnskapshull knyttet til miljøforholdene i de dype delene av Norskehavet.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

I sju av 13 artiklar som er samla om kartlegging av botnen i Nord-Atlanteren er det forskarar involvert i Mareano på forfattarlista.

Toktdagbok: Klokka er 18.25 søndag ettermiddag, og vi er på nesten 500 meters dyp. Videoriggen vår svever dovent over bunnen. De siste meterne av til sammen 33,4 kilometer med videolinjer på Spitsbergenbanken legges nå bak oss før FF 'G.O. Sars’ setter kursen mot Tromsø.

Toktdagbok: Da jeg for flere dager siden spankulerte opp landgangen til den prektige G.O. Sars for første gang, var det med en smak av både ærefrykt og stolthet. Men med knappe fire uker som ansatt på HI var det også en del spenning knyttet til arbeidet som lå framfor oss, og ikke minst i hvilken grad jeg kunne gjøre nytte for meg som annet enn kortspiller og ballast.

Toktdagbok: Etter to uker til sjøs har vi sett hvordan bunnsamfunnene endres med bunnsubstrat, og bunnvannets temperatur fra øst til vest på Spitsbergenbanken. Fra forholdsvis dype mudderflater i sørøst, opp steinsatte skråninger mot nord, og videre vestover mot Bjørnøya finner vi store mengder døde muslingskall og skjellfragmenter, samt enkelte høyarktiske bunndyr. Vi befinner oss i Polarfrontens grenseland.

Toktdagbok: Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken. Ved hjelp av multistråleekkolodd, sedimentekkolodd og avansert videoutstyr kan vi nå se hvor berggrunnen stikker opp gjennom løsmassene på sjøbunnen, og studere bunnsamfunnene som lever på fast fjellgrunn.

Toktdagbok: Nei, det har ikke gått helt i surr for oss her om bord; vi ser faktisk mange av «havets sommerfugler», nakensneglene, når vi tar videotransekter av havbunnen. Nakensnegler, orden Nudibranchia (nudus: naken, branchia: gjeller) er snegler uten skall, med gjellene utenpå kroppen i form av en gjellebusk er marine. Vi har omkring 120 arter¹⁾ av dem i Norge, og det oppdages stadig flere. 

Toktdagbok: På årets siste Mareano-tokt til Spitsbergenbanken, rett sør for Hopen, blåste det kuling, og bølgehøyden var fire-fem meter. Da videoriggen sto parkert på havbunnen på 150 meters dyp kunne vi se hvordan sedimenter i vannet og dyr på havbunnen drev fram og tilbake i omtrent samme bølgebevegelse som forskningsfartøyet «G.O. Sars» gynget i bølgene.

Toktdagbok: Mareano ankommer Kirkegården, sørøst for Svalbard og Spitsbergenbanken. Vi senker en svær kamerarigg ned på havbunnen for å ta en titt. Mudder og sand blir virvlet opp når vi lander og i begynnelsen ser vi ikke noen ting. Ved første øyekast kan Kirkegårdens havbunn virke øde, men til tross for områdets dystre navn er denne Kirkegården full av liv! Her skal du få møte noen av dens mange innbyggere.

Toktdagbok: Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken og tar en nærmere kikk på noen av landformene som ble dannet da banken var dekket av en tykk isbre.

Toktdagbok: Etter 33 timer seilas fra Tromsø nærmer vi oss selveste Spitsbergenbanken, som er kjent som et høyproduktivt havområde mellom Bjørnøya og Hopen. I tillegg skal et område kalt Kirkegården kartlegges, uten at noen om bord med sikkerhet kan si hvor navnet kommer fra.

Landets første vitensenter med marin profil er opna i Ålesund. Mareano-programmet har levert fagleg innhald og samstundes gjeve ein million kroner til den store satsinga i Atlanterhavsparken.

Årsrapporten gir ei oversikt over gjennomført kartlegging, resultat og leveranser frå Mareano-programmet i 2020.

De siste resultatene fra kartleggingen, kunnskapsdeling og bruk av Mareano-data er blant temaene når Mareano-konferansen 2021 arrangeres digitalt 21. oktober.

Forskerne har gjort et vrakfunn utenfor Bodø som de antar er DS Malmberget. Etter 108 år kan mysteriet om skipet som forsvant i stormen med 43 mennesker om bord, være nær oppklaring.