Nyheter

Toktdagbok: Flere av oss er på vårt første tokt med FF «Kronprins Haakon», det fire år gamle skipet som er et av verdens mest avanserte og isgående forskningsfartøy. Det er nytt og spennende. Vi arbeider nå nord og øst av Svalbard.

Toktdagbok: Den arktiske faunaen er for de fleste kanskje best kjent fra bilder og filmer av isbjørn, sel og hvalross. Økosystemet i grenselandet mellom is og hav er fascinerende og skjørt. Mindre kjent er livet på havbunnen i de polare strøkene av Arktis.

Toktdagbok: Etter tre dagers seilas ankom vi den sørlige delen av Kvitøyrenna, vårt første undersøkelsesområde. På grunn av iskartene fra met.no fra 20.-21. juni visste vi at vi kunne forvente en del drivende sjøis i den sørvestlige delen, mens store deler av den nordlige delen stort sett skulle være isfritt.

Norsk satsing på havvind og oppdrettsanlegg til havs krever ny, oppdatert og moderne kartlegging av sjøbunnen.  Nå setter aktørene i Mareano-programmet kursen mot Nordsjøen.

Toktdagbok: På vei mot Kvitøya og den nordøstlige delen av Svalbard, snublet vi over noen underlige former på kartet som viser havbunnen i Bjørnøyrenna. Formene ser ut som tre rygger som sammen danner et triangel eller en varseltrekant, med en bredde på 10 x 15 km, i det ellers relativt flate trauet.

Område på Spitsbergenbanken, i nærleiken av Bjørnøya i Barentshavet, er djupnekartlagt av Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) med både multistråle- og sediment-ekkolodd. Dette er eit ledd i Mareanos arbeid med å kartlegge særleg verdifulle og sårbare område ved polar tidevassfront.

Toktdagbok: Forskningsskipet Kronprins Haakon la fra kai i Tromsø lørdag kveld den 18. juni med retning mot Kvitøyrenna. Målet for toktet er å kartlegge havbunnen i utvalgte områder nord og øst av Svalbard. Om bord var 9 forskere og 8 teknikere foruten skipets faste mannskap.

Toktdagbok: Etter et vellykket testdykk med den nye AUV-en Munin+ utenfor Tromsø satte FF «G.O. Sars» kursen mot Norskehavet for å kartlegge havbunnen ned mot 1500 meters dyp. På veien sørover gjorde vi oseanografiske undersøkelser i nydelig førsommervær og målte blant annet havstrømmene langs sokkelkanten.

NGU-forsker Terje Thorsnes deltok denne uka på en konferanse i FN med et Mareano-foredrag om bruk av autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefartøy i datainnsamling til havs.

Toktdagbok: Mens vanlige Mareano-prøvetakingstokt samler inn biologi-, geologi-, og kjemidata med video og fysisk prøvetaking, er dette toktet dedikert til å utforske hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV) til prøvetaking. 

Clinton Marine Survey AB starta å djupnekartlegge område i Nordsjøen for Mareano-programmet i mai. Fram til starten av august skal dei djupnekartlegge 2730 km².

Forskerhjørnet: Det er funnet svært lave nivåer av organiske miljøgifter og metaller i undersøkte sedimentprøver i havområdet fra Frøyabanken til Trænadjupet utenfor kysten av Midt-Norge. For stoffene som finnes naturlig i havet tilsvarer verdiene naturlig bakgrunnsnivå.

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg. Det betyr at dei truleg har ei større rolle i økosystemet enn vi har trudd til no.

I år vil Mareano-programmet djupnekartleggje i delar av Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er nett publisert.