Dybdekartlegging

Dersom det eksisterer dybdedata fra tidligere av tilstrekkelig kvalitet og oppløsning, så benyttes disse. Kilder for eksisterende dybdedata er Kartverkets sjødivisjon, Forsvarets forskningsinstitutt, Sokkeldirektoratet, petroleumsindustrien, universiteter, forskningsinstitusjoner og andre.

Ny dybdekartlegging i regi av Mareano har i hovedsak foregått i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, på sokkelen i Norskehavet og i områder rundt Svalbard (se oversiktskart lenger ned). Sjømålingen gjøres ved hjelp av multistråleekkolodd fra overflatefartøy. I noen tilfeller samles det også inn data med bunnpenetrerende ekkolodd (sedimentekkolodd) i tillegg.

Utstyr brukt til å dybdekartlegge

Ekkolodd

Dybdemålinger har blitt gjennomført med forskjellige ekkolodd. Mange av områdene har siden 2006 vært utført med ekkoloddet EM710 fra Kongsberg Maritime for dyp ned mot 1000-1200 meter. Dette gir ca 0,9 meter punktavstand på 100 meters dyp og 1,8 meter punktavstand på 200 meters dyp etc. Dette gjør det mulig å lage høyoppløselige terrengmodeller (5 m grid), som kan brukes til å tolke svært detaljerte havbunnsformer (koraller, sandbølger etc). Ekkoloddet EM712 (arvtageren etter EM710) er også benyttet for noen områder etter 2017. EM712 har lenger rekkevidde enn EM710.

For noen av de grunnere områdene på sokkelen er ekkoloddet EM2040 benyttet. Dette ekkoloddet er hensiktsmessig ned til ca. 500 meters dyp, og gir høyoppløselige data på grunt vann.

For områder dypere enn 1000 meter, er hovedsakelig ekkoloddet EM300 benyttet, og dette gir grovere oppløsning. I 2011 ble også EM302 benyttet for dype områder. EM302 gir i utgangpunktet like mange målepunkter som EM710, men på grunn av dybden blir det lenger avstand mellom hvert målepunkt. EM302 vil gi 12 meter punktavstand ved 1500 meters dyp og 24 meter punktavstand ved 3000 meters dyp. Fra 2019 er også arvtageren EM304 benyttet. Dypvannsekkoloddet EM122 har også vært benyttet noe.

Normalt stilles ekkoloddene inn slik at de måler opp mot 60 grader ut fra vertikalen (til hver side), slik at en båtlinje dekker et belte på bunn med bredde 3,5 x dybden. Det vil si at ved 100 meters dyp dekkes et belte som er 350 meter bredt, og ved 200 meters dyp dekkes et belte som er 700 meter bredt etc. Men noen ganger blir det mye støy på de ytterste målingene, slik at vinkelen må reduseres. Da blir beltet på bunnen smalere, båtlinjene må legges tettere, og sjømålingen tar lenger tid.

Målingene fra ekkoloddene gir også reflektivitetsdata (backscatter) som bidrar med informasjon om havbunnens beskaffenhet (hard eller bløt bunn). Dette gir grunnlag for tolkninger av blant annet sedimentfordeling og naturtype. Fra og med 2010 er det også samlet inn vannkolonnedata fra ekkoloddene. Dette er refleksjoner fra lydpulsen mens den går gjennom sjøen (før den treffer bunn). Disse dataene kan brukes til å detektere for eksempel gassbobler i vannkolonnen.

Andre instrumenter

I tillegg til ekkolodd er det behov for instrumenter for måling av fartøyets posisjon, fartøyets bevegelse (kurs, fart, hiv, rull og stamp) og lydhastighet i vannet (både ved ekkoloddsvingeren og nedover i vanndypet). Samspillet mellom de forskjellige sensorene er viktig, og monteringen av utstyret må være nøye innmålt i fartøyets koordinatsystem (se flere detaljer i teknisk spesifikasjon for dybdekartlegging i Mareano).

Værhindring

Store bølger gir dårlige dybdedata, blant annet fordi det dannes luftbobler under fartøyet og dette forstyrrer ekkoloddmålingene. Det kan kompenseres noe ved kun å kjøre målelinjer med bølgene (ikke mot bølgene), benytte mindre åpningsvinkel på ekkoloddet og planlegge mer overlapp mellom båtlinjer. Alt dette vil føre til langsommere fremdrift. Men på et eller annet stadium blir det så mye støy i dataene at sjømålingen må avsluttes. Ved hvilken sjøtilstand dette skjer vil blant annet være avhengig av fartøyets størrelse, skrogets utforming og hvor ekkoloddet er montert.

Data etterprosesserers

For å få best mulig posisjonering så lastes det ned korreksjonsdata fra GPS-satellitter i ettertid av selve feltarbeidet. Disse brukes til å forbedre posisjonsdataene.

Innsamlede dybdedata skal renskes for støy og sjekkes for hull. Dette medfører en del manuelt arbeid, og er derfor en tidkrevende prosess.

Kostnader

Sjømåling er kostbart. Prisen er dybdeavhengig og for grunne områder er km²-prisen høyest. Noe av sjømålingen har vært gjennomført med statlige fartøy: MS Hydrograf (Kartverket), H.U. Sverdrup II (Forsvarets forskningsinstitutt) og G.O. Sars (Havforskningsinstituttet). Men i hovedsak har det vært innkjøpte sjømålingstjenester i internasjonal konkurranse.

Omlag 40 prosent av midlene som har vært bevilget til Mareano er benyttet til dybdekartlegging. Dette omfatter sjømåling (feltarbeid), prosessering (rensing av støy i data), forvaltning av dybdedata, produksjon og formidling av produkter og tjenester.

Forvalter og formidler dybdedata

Kartverkets sjødivisjons rolle som nasjonal forvalter av dybdedata setter store krav til kvalitetssikring og etablering av dybdedata i hensiktsmessige og moderne forvaltnings- og formidlingssystemer.

Terrengmodeller

Det produseres terrengmodeller med henholdsvis 5 meter, 25 meter og 50 meters oppløsning fra fulle datasett. Innenfor territorialgrensen er det en begrensning på 50 meters oppløsning i henhold til Forsvarets graderingsbestemmelser.

Terrengmodellene er gratis tilgjengelig for alle gjennom geonorge.no.

Les mer om Kartverkets dybdedata og se oversikt over Kartverkets Mareano-kartlag.

Karttjenester (WMS, WCS)

En WMS-karttjeneste med skyggerelieff (skyggelagt bilde av havbunnsterrenget) er laget for å visualisere detaljerte dybdeforhold og havbunnsformer. Det er også laget en WCS-tjeneste som dekker de samme områdene. WCS-tjenesten gir brukeren flere muligheter til å analysere dataene og å laste ned data. De fleste kart-tjenestene er åpne, slik at de fritt kan brukes i andre applikasjoner og GIS-verktøy.

Se veiledning om Kartverkets API-er og tjenester på kartverket.no.

Geonorge og Norge digitalt

Produkter og tjenester er tilgjengelig for nedlasting og bruk gjennom Geonorge/Norge digitalt i henhold til Mareanos datapolitikk. Innsyn i karttjenestene er også tilgjengelig gjennom mareano.no og geonorge.no.

Mareano-standard for dybdekartlegging

De som skal utføre dybdekartlegging må følge den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging i Mareano som, også kalt Mareano-standard for dybdekartlegging.

Dersom du har spørsmål eller kommentarer til spesifikasjonen, ta kontakt med Arne E. Ofstad eller Hanne Hodnesdal i Kartverkets sjødivisjon.