Gå til hovedinnhold

Nyheter

Resultat: (586) Viser 1 - 30

Fotomontasje av fartøy som djupnekartlegg havbotnen. Strålane frå multistråle-ekkloddet dannar ein vifteform frå båten ned til botnen. Ein terrengmodell er redigert inn på havbotnen.

Kartlegging av havbotn skal gjerast med lågare klima- og miljøavtrykk

03.09.2024

Noreg og resten av verda skal redusere klima- og miljøpåverknad. Dette får betydning for kartleggingsarbeidet i Mareano framover. Den største påverknaden frå Mareano er bruk av store fartøy og fossilt drivstoff i feltarbeidet. Feltarbeidet er også den største kostnaden for kartleggingsprogrammet. 

Sandbølgar på havbotn i Nordsjøen på ca. 80 meters djup

Djupnedata frå tobisfelt på Nordsjøplatået er publisert

27.06.2024

Området som er dekka strekk seg frå Norskerenna, kryssar eit tobisfelt på Nordsjøplatået, og endar opp ved havvindområdet Sørlege Nordsjø 2. Terrengmodellar, karttenester og datasett frå Kartverket er tilgjengeleg på geonorge.no.

Træna blogg bilde 1 nett

Havbunnen lagrer mye karbon

18.06.2024

Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon. - De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.

Tokt2 Kvitøyrenna nye kart

Sju nye temakart over geologien på havbunnen

13.06.2024

Forskerhjørnet: NGUs kart over bunnsedimenter - kornstørrelse - gir en god oversikt over hvor man finner ulike bunntyper, som sandholdig slam, slamholdig grus osv. Nå lanserer vi sju nye temakart, som alle er avledet fra kornstørrelseskartet. 

Bilde av sandbunn som er delvis dekket av plast.

Svært mye plast i Norskerenna i Skagerrak

11.06.2024

– Vi har aldri sett så store mengder plast over et større område som det vi observerte i Norskerenna utenfor Skagerrak, sier forsker.

Kartlegging Forvaltningsplaner

- Bærekraftig bruk av havområdene krever kunnskap

07.06.2024

Klimaendringer påvirker økosystemene i havet, og har blant annet ført til økte temperaturer og minkende havis. Flere menneskelige aktiviteter påvirker også livet i havet. Det framgår av forvaltningsplanene for de norske havområdene, som regjeringen la fram for Stortinget i april.

Ein fisk som svømmer rett over botnen og nokre artar som er på botnen. Artane har rammer med ulike fargar på seg.

Ein million foto bidrar til identifisering av dyra på havbotnen

16.05.2024

Kan ei datamaskin hjelpe til med å identifisere dyra på havbotnen? Svaret er ja – den må berre lære å spele bildelotto først.

Vårtokt Hovedbilde

Fullfører puslespillet i Kvitøyrenna, Barentshavet

08.05.2024

Toktdagbok: Manglende brikker er som «stein i skoa» for alle puslespill-entusiaster. Mareano hadde mange hull i bildet i Kvitøyrenna nord i Barentshavet. I april seilte vi nordover igjen, og lette etter manglende brikker for å kunne pusle sammen spillet i denne delen av Arktis.

Sporet til skipet er markert i isen, med solnedgang ved enden av horisonten.

Kartlegging av forurensning i Kvitøyrenna

30.04.2024

Toktdagbok: Mareano fortsetter å samle informasjon om miljøgifter på havbunnen i Kvitøyrenna. Til tross for den tette drivisen, ble det på årets tokt tatt prøver fra to nye lokaliteter i dette området. Kartleggingen som ble påbegynt her i 2019 blir dermed nå ferdigstilt. Prøvene blir analysert for både menneskeskapte miljøgifter og stoffer som forekommer naturlig i miljøet.  

Tokt2 Kvitøyrenna NGU teamet

Geologenes liv på FF «Kronprins Haakon»

29.04.2024

Toktdagbok: Hvordan ser en typisk dag ut for geologene på tokt i regi av Mareano? Sammen med biologer ser vi på direktesendte videoer fra vår fjernstyrte undervannsfarkost (ROV) og noterer oss bunntyper, som varierer fra leire til steinblokker og fast fjell.

Kvitøyrenna Anemoner og svamper

Liv blant rester etter istid

24.04.2024

Toktdagbok: Der tidligere istider har dannet trau på havbunnen, finner vi i dag et rikt mylder av liv. Vakre, fargerike dyr danderer seg pent på og mellom mudder, sand, grus, stein og blokker – underlaget den siste istiden la igjen i Barentshavet.

Livet på havbunnen kledd med farger

Biomangfoldet i Kvitøyrenna

19.04.2024

Toktdagbok: Dette er den fjerde gangen Mareano har tokt som dekker deler av Kvitøyrenna, og vi begynner å få et godt overblikk over mangfoldet av dyre- og plantelivet på havbunnen slik vi kan observere det på video. 

Isbryter på vei gjennom isen. Vi ser bakover og kan se

Kursen går mot Kvitøyrenna

15.04.2024

Toktdagbok: 10. april satte forskningsskipet Kronprins Haakon kursen mot Kvitøyrenna, som ligger om lag 1100 km i rett luftlinje nord for Tromsø.

Kartustnitt som markerar område i Nordjøen og Norskerenna som er planlagt å djupnekartlegge i 2024, samt område som blei djupnekartlagt i 2023.

Djupnekartlegg i Nordsjøen i 2024

10.04.2024

I sommar skal Mareano djupnekartlegge mykje i Nordsjøen og i Norskerenna, inkludert i dei moglege havvindområda «Vestavind F» og «Sørvest F». 

Foto av alle toktdeltakerne. De står på dekk foran styrehuset.

Toktavslutning Sørlige Nordsjø II og Vestavind B

21.03.2024

Toktdagbok: Etter 12 innholdsrike dager i Nordsjøen om bord på FF «Kronprins Haakon» nærmer Mareano-toktet seg slutten for denne gang.

Svart bøtte med diverse sjøliv.

Livet på grunnen

19.03.2024

Toktdagbok: De siste dagene har vi avdekket en verden under havoverflaten som er langt mer variert enn det enkle bildet av "sand og mudder" mange kanskje forestiller seg.

Markert gult og rødt ved bunnen av nordsjøen på et kart

Blant mammut og steinalderfolk ved Doggerland

18.03.2024

Toktdagbok: Siste del av årets første Mareano-tokt kartlegger mulige havvindområder i området kalt Sørlige Nordsjø II. Dette er et grunt havområde med vanndyp på 50-70 meter. Etter siste istid var dette tørt land og leveområde for både mammut og mennesker.

kart som viser sognefjorden havet som ligger til vest, norskerenna. Med røde streker som markerer Troll og Vestavind B

Troll i Norskerenna

12.03.2024

Toktdagbok: Starten av årets første Mareano-tokt har hatt fokus på områdene rundt Troll-feltet i Nordsjøen. Her kartlegger Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøklelse bunnforhold og naturmiljø i området Vestavind B, med tanke på mulig framtidig vindkraftutbygging.

Foto som viser kjølvannet bak en båt. Himmelen er farget av solnedgnag.

På jakt etter vinden – vi kartlegger fremtidens havvindområder

11.03.2024

Toktdagbok: I nydelig solskinn og med bergensvår i luften gikk mobiliseringen av FF «Kronprins Haakon» for årets første Mareano-tokt knirkefritt, som velsmurte dørhengsler.

Havsuler og plast Foto Roger Brendhagen2 listevisning

Enorme mengder plast i havet

07.03.2024

- Mikroplast finnes så å si overalt, forteller geokjemiker Henning K. B. Jensen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nylig arrangerte Mareano-programmets kjemigruppe et fagmøte om mikroplast i marine sedimenter.

Arendal by

Internasjonal konferanse om havbunnskartlegging

19.01.2024

Forskerhjørnet: I mai 2024 holdes GeoHab2024-konferansen i Arendal. Konferansen samler forskere fra hele verden som med et vidt spekter av verktøy utvikler nye metoder for kartlegging av habitater på havbunnen.

Terrenmodell som viser havbunnslandskap i Nordsjøen. Kilde: Kartverket / Mareano

Dybdedata frå Sørleg Nordsjø 2

16.01.2024

Terrengmodellar frå havvindområdet Sørleg Nordsjø 2, både karttenester og datasett, er publisert i Kartverkets tenester.

 Kartutsnitt med delar av Noreg drapert av ein grå terrengmodell. Boksar i forskjellige fargar markerer område i Norskehavet kor Mareano-programmet planlegg eller har djupnekartlagt.

Djupnekartlegging ute på anbod

02.01.2024

I 2024 vil Mareano-programmet djupnekartleggje område i Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse er publisert.

Prøvetaking på havbunnen

Undersøker sammenheng mellom tråling og karbon

24.10.2023

Toktdagbok: Mareanos høsttokt var lagt til Skagerrak. Ett av målene var å undersøke om tråling påvirker havbunnen slik at karbon frigjøres fra sedimentene, med negative effekter på miljøet.

Talestolen nett

Statsråd: - Havkunnskap ekstremt viktig

23.10.2023

- Vi må forstå havet! Norges nye klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var klokkeklar under den nylig avholdte Mareano-konferansen: - Utvikling og forvaltning av havet må bygge på kloke avveininger der kunnskap er en ekstremt viktig forutsetning.

Funiculina ser ut som en rosa piperenser. Noe som ser ut som lange tråder er tvinnet rundt den, dette er en Asteronyx .

Bambuskorallskogene i Nordsjøen

20.10.2023

Toktdagbok: Bambuskorallskog er en naturtype som domineres av bambuskorall (Isidella lofotensis). Den er begrenset i utbredelse til enkelte dype fjorder og enkelte små forekomster på norsk kontinentalsokkel.

Nordsjøen Vindturbiner AdobeStock mareano

Forslag om Mareano-kartlegging for havvind

18.10.2023

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) våren 2023 fram en oversikt over norske havområder de mener kan være egnet for energiproduksjon, spesifikt havvindanlegg.

Sedimenter på bunnen

Fjell og dype daler i Skagerrak

16.10.2023

Toktdagbok: I sjøkart kan vi se at det går en dyp renne i havbunnen sørover fra Langesund og Langsundbukta. Rennen, som på det dypeste er over 400 meter, kan betraktes som en fortsettelse av Frierfjorden-Langesundfjorden ut i Skagerrak.

Deler av vraket på litt avstand.

Fann ukjent ubåt-vrak frå 2. verdskrig

16.10.2023

Etter over 80 år på havbotnen er det som truleg er vraket av den britiske ubåten HMS Thistle oppdaga utanfor Rogaland.

Utsikt fra akterenden på et skip og bakover mot en fargerik soloppgang.

Fortsetter kartleggingen i sør

10.10.2023

Toktdagbok: Årets tredje og siste Mareano-tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi er i gang. Denne gangen er målet å gjøre ferdig kartleggingen av de kystnære havområdene i Skagerrak som ble startet i fjor.