Nyheter

En ny rapport om klorerte organiske miljøgifter i sedimenter fra områdene i Norskehavet og Barentshavet viser ingen betydelig forurensning med denne gruppen av miljøgifter. Det finnes likevel lave nivåer av disse miljøgiftene forskjellige steder, noen av de kan komme fra lokale kilder, og det anbefales derfor fortsatt overvåking av disse miljøgiftene.

I anledning MAREANO sitt 10-årsjubileum er det gitt ut en ny bok om resultatene fra bunnkartleggingen. Boken er på engelsk og er en utvidet og oppdatert versjon av den norske boken fra 2010.

MAREANO har gjennomført en vurdering av opplegget for kartlegging av geologi og biotoper. Resultatene publiseres i en ny rapport.

Med et fjernstyrt undervannsfartøy, skal  Mareano kartlegge områdene vest for Lofoten på nytt og enda mer detaljert vis.

Under MAREANO sin dybdekartlegging har Kartverket funnet fire vrak på bunnen av Barentshavet. Sannsynligvis stammer tre av vrakene fra Murmansk-konvoien fra andre verdenskrig, mens ett av vrakene mest sannsynlig er fra første verdenskrig.

Helt siden 2005 har MAREANO kartlagt i Norskehavet og Barentshavet. Både helt nye og noen litt eldre resultater blir presentert på MAREANO-konferansen 29. oktober (påmeldingsfrist: 22. oktober).

I forslaget til Statsbudsjett for 2016 er det foreslått å viderføre bevilgningen til MAREANO på samme nivå som i år. I år ble det bevilget kr 94 mill. til MAREANOs kartlegging av bunnen i norske havområder.

MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen. Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser. Noen av disse var aktive under siste istid for omkring 15 000-20 000 år siden, mens andre er aktive i dag.

Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.

Se video: Det nyoppdagede korallrevet Perlekjederevet og de rare dyphavssjøfjærene er noe av det du kan se i denne filmen fra MAREANO sitt bunnkartleggingstokt i september 2015. Opptakene er fra områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Møre.

I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført utenfor kysten av Troms (Tromsøflaket). Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet er kartlagt.

Toktdagbok: I løpet av to uker har vi kartlagt biologi og geologi på 73 lokaliteter på mellom 220 og 760 meters dyp, langs sokkelkanten vest av Sandnessjøen. På 14 av disse har vi tatt til sammen 83 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera (Chimaera er det latinske navnet for fisken havmus).

Toktdagbok: I løpet av de to siste ukene på MAREANO-tokt har vi oppdaget flere nye korallrev. Ett av dem er Perlekjederevet som ble funnet vest av Sandnessjøen på ca. 290 meters dyp. Dette er et smalt revkompleks som strekker seg i over en kilometers lengde.

MAREANO samler inn data med multistråleekkolodd fra overflatefartøy. Denne sommeren og høsten blir det blant annet sjømålt sju områder fra Bjønøyrenna i sør til Kong Karls land i nord.

Toktdagbok: Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.

Toktdagbok: En av de mer spektakulære skapningene som vi fra tid til annen støter på nede i det kalde dyphavet, er dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus. Dette er spektakulære organismer med store polypper samlet i en krone som minner om en skjermplante, eller eksploderende fyrverkeri.

Toktdagbok: Når G.O. Sars seiler mellom stasjoner samles det inn seismikk av høy kvalitet med en skrogmontert akustisk kilde (TOPAS). I finkornige sedimenter og under gunstige forhold trenger lyden 100-150 meter ned i sedimentene, og i tillegg til indikasjon på bunnforhold får vi også informasjon om lagoppbygning.

Toktdagbok: Det er funnet store områder med karbonatskorpe i et område med mange groper (pockmark) i havbunnen utenfor Midt-Norge. På enkelte av stedene vokser det bakteriematter.

Toktdagbok: Takket være det fine været med nesten flatt hav, har kartleggingen rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland gått som en drøm. Alt går etter planen, og i løpet av morgendagen er vi ferdig med filming og prøvetaking i det sydlige kartleggingsområdet.

På årets siste biologi-/geologitokt med MAREANO skal vi kartlegge i to områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland. Disse områdene ligger nord og syd for en undersjøisk rygg kalt Skjoldryggen.

SE VIDEO: Når den blå børstemarken Phyllodocidae skal ta et bytte, vrenger den ut svelget og omkranser måltidet med det. På MAREANO-toktet i juni dukket den opp foran kameraet mens den "spaserte" bortover bunnen på sine flere hundre ”padleføtter”.

En gjenganger på transektene fra det nordøstlige Barentshavet på MAREANO-toktet i juni var den røde skjellpølsa, Psolus phantapus. Spesielt i områder der bunnen var en blanding av grov grus og sandholdig mudder, stakk de rødprikkete fangarmene opp fra bunnen i stort antall.

Ny video: Se hva som skjer når kloskaten Amblyraja radiata blir distrahert av de sterke lyskasterne på kamerariggen.

Toktdagbok: De midtre delene av Barentshavet preges av store mudderflater med mange spennende bunndyrarter og tydelige spor etter fiskeaktivitet. Vi observerer jevnlig torsk og hyse og en del død fisk. I enkelte områder er bunnen sterkt preget av tråling.

Toktdagbok: Atter et vellykket MAREANO-tokt er vel i havn. Etter 14 døgn til havs, og 40 timers innseiling fra sentrale deler av Barentshavet, ankom G.O. Sars Tromsø torsdag formiddag (18.6.15).

Toktdagbok: I løpet av det pågående toktet nådde MAREANO en stor milepæl, nemlig datainnsamling på R-stasjon nummer 1500. Dette vil si at i løpet av MAREANOs ti år er gjennomsnittlig 150 stasjoner besøkt per år. Men hva er egentlig en R-stasjon, også kalt "referanse-stasjon" – og hva slags innsamling utføres der?

I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.

Toktdagbok: Til tross for store mengder marin snø og et gelélignende lag på bunnen, yrer det av liv på og i bunnen i den sentrale delen av Barentshavet, der MAREANO nå tar prøver og kjører videolinjer. Étt døgns værhindring med stiv kuling til tross, vi er i rute.