Nyheter

Toktdagbok: Det ble tidligere i år kjent at jeg fikk muligheten til å skrive en oppgave basert på MAREANO-materiale, noe jeg så klart ikke nølte med å takke ja til. Lite visste denne førstereisjenta om at det hele kom til å ende opp med å få den fantastiske muligheten til å være med på ett skikkelig Mareano-tokt i forbindelse med bacheloroppgaven min. Den 8. november la vi ut fra Longyearbyen om bord i forskningsskipet G.O. Sars med kurs for dyphavet vest for Svalbard.

Mot slutten av siste istid begynte de store isdekkene over Barentshavet og Svalbard å smelte bort. Langs brefrontene i havet kalvet det løs isfjell i store mengder. De store isfjellene drev rundt med vind og strøm, og skrapte ofte ned i havbunnen.

For første gang har Mareano samlet inn video og bunnprøver fra sokkelen og dyphavet vest for Svalbard. Bunndyrsamfunnene her har store likheter med det vi har sett på sokkelskråningen utenfor norskekysten. Men en stor rosa stein, med øyne, har vi aldri sett før!

Mareanos høsttokt er nå i gang igjen etter at forskningsskipet G.O. Sars har vært disponibel for Sysselmannen i forbindelse med helikopterulykken utenfor Barentsburg. På grunn av dårlig vær er datainnsamling i det planlagte området ved delelinjen mot Russland utsatt til neste år. I stedet kartlegger vi utvalgte områder i eggakanten vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya.

På MAREANOs høsttokt i 2017 tas det prøver for kjemiske analyser av sedimenter i området MAREANO Øst, i den sentrale til nordlige delen av Barentshavet. Så langt er det hentet opp sedimentkjerner fra 5 stasjoner.

Toktdagbok: Barentshavet er et rikt hav med mange viktige fiskerier. I Sentralbankrenna som er i den sørlige del av undersøkelsesområdet, er flere av lokalitetene innenfor området kalt Smutthullet. Her har det tidligere, på 1990-tallet, vært drevet med tråling etter torsk. Det var da først og fremst båter fra Island, Færøyene og Grønland uten kvote i norsk sektor som benyttet seg av dette området. I dag er området fullt av lange lenker med teiner etter snøkrabbe, og det er lenge siden det sist ble trålet i området.

Under siste istid var Barentshavet dekket av et flere hundre meter tykt isdekke. Isen hadde sin største utbredelse for 18 000-21 000 år siden. Ettersom isen beveget seg framover og trakk seg tilbake, etterlot den mange spennende formasjoner og strukturer på havbunnen.

Plast og avfall på havbunnen, kartlegging rundt Svalbard, bruk av MAREANO-resultater, blå økonomi og MAREANO som global kunnskapsgenerator var tema på MAREANO-konferansen 2017. Se videoopptak av foredragene fra konferansen og last ned presentasjonene.

For først gang på MAREANOs geologi-biologi-tokt samles det nå inn gravimetridata, eller tyngdemålinger. Dette gjøres med NGUs nye gravimeter, som ble installert på "G.O. Sars" i august.

Toktdagbok: På ettermiddagen, lørdag 21. oktober la "G.O. Sars" fra kai i Tromsø i pent høstvær, med retning mot den sentrale den av Barentshavet. Første stasjon ligger midt i Sentralbankrenna, ca. 380 sjømil nordøst for innseilinga til Tromsø. Det vil si, en tur som det tar om lag 38 timer å seile til, som vi sier, ved en marsjfart på 10 knop.

Nesten 160 km² av Rijpfjorden på Svalbard ble dybdekartlagt i løpet av MAREANOs sjømålingstokt i september. Dybdekartleggingen på Nordaustlandet er fortsatt pågående.

Et unikt samarbeid i mer enn ti år har sikret Norge verdifull ny kunnskap om havbunnen i nordområdene. Når en revidert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten foreligger i 2020, ligger resultatene fra MAREANO-programmet bokstavelig talt i bunn.

Det ligger over 100 millioner store og små «søppelbiter» på bunnen i Barentshavet, mye er gammelt fiskeutstyr. Den samlede vekten er anslått til 79 000 tonn.

Plast og avfall på havbunnen og kartlegging rundt Svalbard er blant temaene på MAREANO-konferansen i Oslo 18. oktober. Det er fremdeles mulig å melde seg på.

I september løsnet endelig sjøisen slik at sjømålingsfartøyene kunne starte å dybdekartlegge i områder nord for Nordaustlandet på Svalbard. I år skal det sjømåles i områder ved Bjørnøya og øst i den norske delen av Barentshavet.

Toktdagbok: Mareanos 25. biologi-, geologi- og kjemitokt på 12 år er vel i havn. Miljødata fra 83 lokaliteter, totalt 58 km video-dokumentasjon, er samlet inn og skal nå gjennomgås i detalj på land. Underveis passerte vi video-lokalitet nr. 1800, og har dermed dokumentert om lag 1300 km havbunn i norske havområder.

Toktdagbok: Vi seiler gjennom nok en video på høstens Mareanotokt i Barentshavet. «Bunntype 5! Gravelly sandy mud!» En hvitflekket torsk med øynene åpne ligger stødig nede i et trålmerke og sover. Den har ingen anelse om monsteret som svever over den med fire kraftige lyskastere og lyser opp en verden som vanligvis ligger i mørket. En snøkrabbe traver overraskende hurtig, sidelengs på tvers av den opplyste havbunnen foran kameraet, til stor fryd for geologer, biologer og en student som lenge har ventet på at akkurat DEN skulle dukke opp.

Toktdagbok: Så langt har vi observert snøkrabbe på 27 av stasjonene vi har kartlagt sentralt i Barentshavet, like nord for den norske delen av Smutthullet. Stasjonene med størst forekomst på våre videofilmer ligger øst i området Mareano nå kartlegger, og tett opp mot stasjoner vi ikke har kunnet kartlegge på grunn av teine-bruk i sjøen.

Toktdagbok: Forskere har godt kjennskap til de fleste artene vi finner, og kun sjelden finner man nye arter. Men det er få arter vi kjenner atferden til, og enda færre som hittil har avslørt sine matvaner. Se våre "blodferske" filmopptak nedenfor. Vi advarer mot sterke bilder fra sjøedderkoppens brutale fremferd!

Toktdagbok: Forskerne på G.O. Sars er helt på grensen. De er i full gang med prøvetaking og videoinnsamling fra havbunnen i Barentshavet langs grensa mot Russland.

Toktdagbok: Vi har perfekte forhold med sol og lite vind, og har foretatt 11 video-transekt mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Toktdagbok: Nå har vi samlet inn videolinjer og prøver fra den grunne Spitsbergenbanken sør for Svalbard i Barentshavet. Under gode værforhold samlet vi inn 22 videolinjer fra havbunnen, hver er 700 meter lang, og det er samlet inn bunnprøver fra to såkalte ”fullstasjoner".

Toktdagbok: Ti forskere og forskningsteknikere fra NGU og Havforskningsinstituttet var på plass om bord i G.O. Sars da Mareanos andre tokt av året startet fra Tromsø den 15. august.

Havbunnen og dyrene som lever der, er et enorm matfat for andre dyr. Forskere i Mareano-prosjektet har nå beregnet hvor mange kalorier det er snakk om, og har lagt dem inn på kartet.

Selvstyrende farkoster og droner gir oss helt nye muligheter til å kartlegge bunnforhold og dyreliv på grunt vann og i fjæresonen. I juni testet MAREANO ut tverrfaglig kartlegging med nye ubemannede og autonome fartøy. 

Eit heilt nytt sjøkart som dekkjer farvatnet nord for Nordaustlandet, er utgitt. Hovudseriekartet har fått namnet «Nr. 541 Nordporten–Sjuøyane». Farleia til Rijpfjorden blei sjømålt av Kartverket og MAREANO i 2016.

Ledelsen i det norske MAREANO-programmet har lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen. Målet er å stimulere til blå vekst i marin og maritim industri.

Sjømåling på sokkelkanten vest for Spitsbergen på Svalbard, er i gang. Områder vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya ble sjømålt tidligere i år. I løpet av 2017 skal MAREANO kartlegge mange områder langt mot nord, og flere av disse er utsatt for sjøis.

Prøvetakingen for kjemiske analyser av sedimenter har vært meget vellykket på toktet mellom Nordkapp og Sørkapp. Så langt er det hentet opp sedimentkjerner fra fire av de sju boksene i transektet, som er vist på oversiktskartet.