Nyheter

I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført utenfor kysten av Troms (Tromsøflaket). Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet er kartlagt.

Toktdagbok: I løpet av to uker har vi kartlagt biologi og geologi på 73 lokaliteter på mellom 220 og 760 meters dyp, langs sokkelkanten vest av Sandnessjøen. På 14 av disse har vi tatt til sammen 83 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera (Chimaera er det latinske navnet for fisken havmus).

Toktdagbok: I løpet av de to siste ukene på MAREANO-tokt har vi oppdaget flere nye korallrev. Ett av dem er Perlekjederevet som ble funnet vest av Sandnessjøen på ca. 290 meters dyp. Dette er et smalt revkompleks som strekker seg i over en kilometers lengde.

MAREANO samler inn data med multistråleekkolodd fra overflatefartøy. Denne sommeren og høsten blir det blant annet sjømålt sju områder fra Bjønøyrenna i sør til Kong Karls land i nord.

Toktdagbok: Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.

Toktdagbok: En av de mer spektakulære skapningene som vi fra tid til annen støter på nede i det kalde dyphavet, er dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus. Dette er spektakulære organismer med store polypper samlet i en krone som minner om en skjermplante, eller eksploderende fyrverkeri.

Toktdagbok: Når G.O. Sars seiler mellom stasjoner samles det inn seismikk av høy kvalitet med en skrogmontert akustisk kilde (TOPAS). I finkornige sedimenter og under gunstige forhold trenger lyden 100-150 meter ned i sedimentene, og i tillegg til indikasjon på bunnforhold får vi også informasjon om lagoppbygning.

Toktdagbok: Det er funnet store områder med karbonatskorpe i et område med mange groper (pockmark) i havbunnen utenfor Midt-Norge. På enkelte av stedene vokser det bakteriematter.

Toktdagbok: Takket være det fine været med nesten flatt hav, har kartleggingen rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland gått som en drøm. Alt går etter planen, og i løpet av morgendagen er vi ferdig med filming og prøvetaking i det sydlige kartleggingsområdet.

På årets siste biologi-/geologitokt med MAREANO skal vi kartlegge i to områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland. Disse områdene ligger nord og syd for en undersjøisk rygg kalt Skjoldryggen.

SE VIDEO: Når den blå børstemarken Phyllodocidae skal ta et bytte, vrenger den ut svelget og omkranser måltidet med det. På MAREANO-toktet i juni dukket den opp foran kameraet mens den "spaserte" bortover bunnen på sine flere hundre ”padleføtter”.

En gjenganger på transektene fra det nordøstlige Barentshavet på MAREANO-toktet i juni var den røde skjellpølsa, Psolus phantapus. Spesielt i områder der bunnen var en blanding av grov grus og sandholdig mudder, stakk de rødprikkete fangarmene opp fra bunnen i stort antall.

Ny video: Se hva som skjer når kloskaten Amblyraja radiata blir distrahert av de sterke lyskasterne på kamerariggen.

Toktdagbok: De midtre delene av Barentshavet preges av store mudderflater med mange spennende bunndyrarter og tydelige spor etter fiskeaktivitet. Vi observerer jevnlig torsk og hyse og en del død fisk. I enkelte områder er bunnen sterkt preget av tråling.

Toktdagbok: Atter et vellykket MAREANO-tokt er vel i havn. Etter 14 døgn til havs, og 40 timers innseiling fra sentrale deler av Barentshavet, ankom G.O. Sars Tromsø torsdag formiddag (18.6.15).

Toktdagbok: I løpet av det pågående toktet nådde MAREANO en stor milepæl, nemlig datainnsamling på R-stasjon nummer 1500. Dette vil si at i løpet av MAREANOs ti år er gjennomsnittlig 150 stasjoner besøkt per år. Men hva er egentlig en R-stasjon, også kalt "referanse-stasjon" – og hva slags innsamling utføres der?

I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.

Toktdagbok: Til tross for store mengder marin snø og et gelélignende lag på bunnen, yrer det av liv på og i bunnen i den sentrale delen av Barentshavet, der MAREANO nå tar prøver og kjører videolinjer. Étt døgns værhindring med stiv kuling til tross, vi er i rute.

Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen. Hjelmen er 30 meter høy og har en diameter på 800 meter. 

Toktdagbok: Nå er vi godt i gang med filming av havbunn og prøvetaking på årets første biologi-, geologi- og kjemitokt med MAREANO.

Toktdagbok: MAREANOs vårtokt startet sist fredag fra Tromsø med kurs for de nye norske områdene i Barentshavet. 16 forskere og teknikere er om bord i forskningsfartøyet G.O. Sars, og skal tilbringe de neste to ukene i et av verdens rikeste havområder. Totalt skal bunnmiljø og -dyr over et areal på om lag 12000 km² dokumenteres med prøvetaking, og en strekning på 44 km fordelt på 60 transektlinjer skal filmes med video.

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller har nå gjort at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I MAREANO brukes resultatene i arbeidet med naturtypekart.

Alle korallrev i Noreg har eit generelt vern som gjer at det er forbode å øydeleggje dei. I tillegg har enkelte korallområde eit særskilt vern som inneber at det ikkje er lov å drive botntråling der. Dei siste åra er det kartlagt fleire nye rev, nokre av dei gjennom MAREANO, og no har Havforskingsinstituttet mellom anna vurdert om nokon av desse bør få særskilt vern.

I aktivitetsplanen for 2015 er oppgavene som skal utføres gjennom MAREANO detaljert beskrevet. I tillegg inneholder planen en foreløpig skisse over arbeidet som skal gjøres i 2016 og 2017.

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på www.mareano.no. Kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.

Det er etter hvert velkjent at det finnes flere ulike koraller i havet utenfor Norge, her finnes også Røstrevet som er den største kjente forekomsten av kaldtvannskorallrev. At de samme korallene nærmest rammer inn Nord-Atlanteren er mer ukjent.

Like før jul ble beskrivelsen av en ny art børstemark (Polychaeta) utgitt. Den nye arten har fått navnet Ampharete undecima, hvor undecima spiller på at den har elleve segmenter på bakkroppen. Arten forekommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, den blir maks 5 mm og har vid distribusjon i de nordiske havområdene.

Ny kartlegging viser at store områder med hauger på havbunnen langs norskekysten kan bestå av levende eller døde koraller, såkalte bioklastiske sedimenter. Dette er viktig informasjon for forvaltning av menneskelig aktivitet som kan true økosystemene.

Vil du være med på å gjøre www.mareano.no til et bedre nettsted? I så fall kan du bidra ved å svare på spørsmålene i brukerundersøkelsen. (Brukerundersøkelsen er avsluttet)

På kontinentalsokkelen arkiveres tungmetaller i sedimentene på havbunnen. NGUs undersøkelser av sedimentene i Norskehavet og Barentshavet viser at det er spor etter menneskelig aktivitet de siste 150 årene. Men i det store og hele er miljøtilstanden god i disse havområdene.