Nyheter

Skisser for videre dybdekartleggingsarbeid i 2017 er laget, og i begynnelsen av desember vil en ny anbudskonkurranse for dybdekartlegging publiseres.

Mandag morgen kom FF G.O. Sars tilbake til Tromsø etter tre uker i Barentshavet. Været har vært uforskammet bra, og arbeidet har stort sett forløpt problemfritt. MAREANO-forskere har kartlagt biologi og geologi på 94 lokaliteter på mellom 70 og 470 meters dyp, mellom Kong Karls Land og midten av Bjørnøyrenna. På 16 av disse har vi tatt til sammen 144 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera.

Toktdagbok: På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.

Toktdagbok:Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt med «G.O. Sars» i Barentshavet går mot slutten. Vi startet toktet sørøst for Kong Karls Land i nord og har nå undersøkt de fleste stasjonene på veien sørover mot Bjørnøyrenna. Toktet gir oss et unikt innblikk i havbunnens sammensetning av sedimenter og dyrene som bor der. På dette toktet filmer vi havbunnen med videriggen Chimaera på 91 stasjoner. På 14 av disse blir det også tatt prøver med grabb, bomtrål og slede slik at vi kan få dokumentert små og store dyr som enten lever nede i, oppå eller svømmer like over bunnen. Slik får vi mer kunnskap om biomangfoldet og produksjonen til bunnsamfunnene.

Toktdagbok: En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen, som ble presentert i forrige nyhet fra dette toktet. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen. En tidligere nyhetssak har fokus på biologien på deler av denne linjen, og en annen nyhetssak viser TOPAS-linjen over ryggen.

Toktdagbok: Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N. Hver boks er ca. 30x30 km. I den nordligste boksen er det samlet inn TOPAS-data. TOPAS er en bunnpenetrende sonar som gir høyoppløselig informasjon om sedimentlagene i den øverste delen av havbunnen.

Toktdagbok: Temperaturen på vannet ligger rett over 0 °C på bunnen, men på veien nedover i dypet har videoriggen også passert vannlag med minusgrader. Det kalde vannet i området gjør at dyr som trives i kaldt vann og som ofte lever på store dyp, trives i dette området der bunnen i snitt ligger på 295 meters dyp.

Toktdagbok: På kvelden tirsdag 13. september la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø i nydelig vær, med retning Kong Karls Land. Det er langt fra Tromsø til den nordligste lokaliteten på dette toktet. Etter to og et halvt døgn ankommer vi den nordligste kartleggingsboksen. På veien passerer vi Hopen, med sin langstrakte silhuett vest for oss.

MAREANO-programmet sitt arbeid og resultater ble presentert på Verdensbanken sitt seminar "Knowledge for Blue Growth: Norwegian contribution to a sustainable ocean economy" i september.

Tekniske problemer med forskningsfartøyet Johan Hjort gjør at det i år bare blir ett Mareano-tokt. Det starter 13. september, varer i 22 dager og dekker området Bjørnøyrenna til Kong Karls Land øst for Spitsbergen.

Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er nå gjort tilgjengelige for nedlasting i én samlet excel-fil.

Toktet som ble utsatt på grunn av tekniske problemer med «Johan Hjort» i juni, blir gjennomført fra 5. til 20. oktober med samme fartøy.

"Johan Hjort" har fått problemer med roret. Det medfører at Mareano-toktet som skulle starte i dag (9. juni) er utsatt.

I forbindelse med den kommende kartleggingen rundt Svalbard og endringene i programledelsen, ble det arrangert både et miniseminar og møter mellom de ulike gruppene i Mareano-ledelsen på Svalbard sist uke. På mini-seminaret deltok både Sysselmannen og personell fra Kystvakta. Det ble også tid til en presentasjon av Mareano for UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard).

Sist uke overtok Signe Nåmdal (Miljødirektoratet) ledelsen i Mareanos programgruppe etter Aksel Eikemo (Fiskeridirektoratet). Programgruppa har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av aktivitetene i Mareano. Også utøvende gruppe som står for den daglige driften av programmet, har fått ny leder; her har Sten-Richard Birkely overtatt etter Børge Holte (begge fra Havforskningsinstituttet).

Årets dybdemålinger startet i februar mellom Bjørnøyrenna og Sørkapp på Spitsbergen. Senere i sesongen skal det sjømåles videre i det nye norske arealet i Barentshavet langs delelinjen mot Russland. Dybdemålinger på nordkysten av Svalbard starter i år med oppmåling av farled til Rijpfjorden. I juni fortsetter geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking i det nye norske arealet i Barentshavet, mens strekningen Bjørnøyrenna – Kong Karls land undersøkes i september og oktober.

MAREANO har publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder. Det er laget kart over Bunnsedimenter (kornstørrelse) fra ett område vest for Vikna i Nord-Trøndelag, to områder langs eggakanten i Norskehavet, og ett område i Barentshavet.

En ny rapport om klorerte organiske miljøgifter i sedimenter fra områdene i Norskehavet og Barentshavet viser ingen betydelig forurensning med denne gruppen av miljøgifter. Det finnes likevel lave nivåer av disse miljøgiftene forskjellige steder, noen av de kan komme fra lokale kilder, og det anbefales derfor fortsatt overvåking av disse miljøgiftene.

I anledning MAREANO sitt 10-årsjubileum er det gitt ut en ny bok om resultatene fra bunnkartleggingen. Boken er på engelsk og er en utvidet og oppdatert versjon av den norske boken fra 2010.

MAREANO har gjennomført en vurdering av opplegget for kartlegging av geologi og biotoper. Resultatene publiseres i en ny rapport.

Med et fjernstyrt undervannsfartøy, skal  Mareano kartlegge områdene vest for Lofoten på nytt og enda mer detaljert vis.

Under MAREANO sin dybdekartlegging har Kartverket funnet fire vrak på bunnen av Barentshavet. Sannsynligvis stammer tre av vrakene fra Murmansk-konvoien fra andre verdenskrig, mens ett av vrakene mest sannsynlig er fra første verdenskrig.

Helt siden 2005 har MAREANO kartlagt i Norskehavet og Barentshavet. Både helt nye og noen litt eldre resultater blir presentert på MAREANO-konferansen 29. oktober (påmeldingsfrist: 22. oktober).

I forslaget til Statsbudsjett for 2016 er det foreslått å viderføre bevilgningen til MAREANO på samme nivå som i år. I år ble det bevilget kr 94 mill. til MAREANOs kartlegging av bunnen i norske havområder.

MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen. Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser. Noen av disse var aktive under siste istid for omkring 15 000-20 000 år siden, mens andre er aktive i dag.

Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.

Se video: Det nyoppdagede korallrevet Perlekjederevet og de rare dyphavssjøfjærene er noe av det du kan se i denne filmen fra MAREANO sitt bunnkartleggingstokt i september 2015. Opptakene er fra områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Møre.