Gå til hovedinnhold
Utsikt fra akterenden på et skip og bakover mot en fargerik soloppgang.

Soloppgangen på Skagerrakkysten kan være et vakkert skue - selv i oktober!

Fortsetter kartleggingen i sør

Toktdagbok: Årets tredje og siste Mareano-tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi er i gang. Denne gangen er målet å gjøre ferdig kartleggingen av de kystnære havområdene i Skagerrak som ble startet i fjor.

I dette området byr både strøm- og bunnforholdene enkelte steder på store praktiske utfordringer for kartleggingsarbeidet, og vi har derfor med oss ROV’en Ægir 6000 på dekket av FF G.O. Sars. Med hjelp fra denne 4-tonns høyteknologiske roboten håper vi å kunne mestre forholdene og få et helt nytt innsyn i artsrikdommen og bunnforholdene i et av våre mest komplekse og viktige havområder.

Havområdet Skagerrak er avgrenset av landmassene i Norge, Sverige og Danmark og grenser til Nordsjøen i vest. Navnet stammer fra nederlandske sjøkart fra middelalderen og betyr enkelt og greit «raka vegen til Skagen» uten noe mer om-og-men. Tross sin beskjedne utstrekning på ca. 32 000 km2 (som er som et badekar å regne sammenlignet med våre andre havområder), er Skagerrak en grunnleggende brikke for hele kyst-Norge hele veien opp til Arktis; her blandes nemlig vannmasser fra Østersjøen, Nordsjøen, Atlanterhavet og de store elvesystemene på østlandet – som sammen danner den norske kyststrømmen. Denne strømmen bringer med seg de sammenblandede vannmassene fra den skandinaviske smeltedigelen i sør videre nordover langs hele kysten vår – og har på denne måten stor innvirkning på både kjemiske, fysiske og biologiske forhold langs hele vår langstrakte kystlinje.

Dybdekart som viser havbunnen i Skagerrak. Dybden er angitt i en fargeskala.
Dybdekart som viser Skagerrak og deler av Nordsjøen. Norskerenna kan tydelig sees som dypere områder (i grå/lilla fargetoner). Toktområdet vises i grønn firkant – ROV-stasjoner er markert som sorte prikker og AUV-kartleggingsområder er markert i rødt.

Det undersjøiske landskapet i Skagerrak er både interessant og enkelte steder direkte dramatisk – den (for noen) velkjente Norskerenna skjærer seg som et arr gjennom havbunnssedimentene. Denne 500 meter dype dalen (700 meter fra havoverflaten) i et ellers grunt landskap har blitt gravd ut av store isstrømmer fôret av det skandinaviske isdekket gjennom de siste istidene. Enkelte steder stikker også grunnfjellet opp som klipper gjennom sedimentlagene – og på denne harde havbunnen håper vi å se både interessant geologi og unike økosystemer i løpet av toktet.

Slike områder er for utfordrende å kartlegge med en konvensjonell videorigg, og vi er derfor svært spente på å se hva Ægir6000 kan produsere av videomateriale herfra. Vi forventer blant annet å se flotte koraller både langs kysten og i de dypere delene av bassenget basert både på observasjoner og modeller. Vi gleder oss spesielt til et gjensyn med en bratt klippe som ikke lot seg filme med vår vanlige videorigg: Her skimtet vi i sommer så vidt en korallskog med flotte risengrynskoraller som strakk seg som en innbydende oase i en ørken av leire! Dette ligger an til å bli et av de store biologiske høydepunktene på toktet!

En stor firkantet gjenstand som har kamera og robotarmer.
Ægir6000 på hangardekket på G.O. Sars. ROV’en er utrustet med både vitenskapelig prøvetakingsutstyr og 4k-kamera.

Vi gleder oss også over at vår etter hvert faste følgesvenn på Mareano-tokt, Munin+, den autonome vitenskapstorpedoen (AUV) som er spesialtilpasset havbunnskartlegging, er med oss. Denne vil være et veldig godt verktøy for å kartlegge mange storskala strukturer på havbunnen – som store erosjonsmerker forårsaket av sterke strømmer eller kilometerlange trålespor.

Skagerrak er et veldig intensivt trafikkert område – ca. 50 000 store fartøy passerer gjennom havet hvert år. Og selv om et fåtall av disse driver bunntråling, er store deler av havbunnen her tapetsert av trålespor på kryss og tvers. Vi håper at dette toktet skal være med å kaste lys over konsekvensene av denne konsentrerte tråleaktiviteten – både for økosystemene som finnes her, og for sedimentenes evne til å holde på og lagre karbon.

For å krydre en allerede variert toktplan enda mer, har vi også planer om å plukke opp vår tapte kamerarigg Chimera fra havets dyp, og i tillegg skal vi hjelpe forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med å hente opp en skjellramme som de har satt ned i et dumpefelt med gammel krigsammunisjon. Skjellene som vokser på denne rammen kan nemlig brukes for å undersøke om det lekker ut miljøskadelige stoffer fra en av etterkrigstidens synder – 80 år etter at ammunisjonen ble dumpet «ute syne og ute av sinn».

Et stort skip, ligner litt på en fiskebåt. Kranen laster om bord utstyr som er plassert på kaien.
Mobilisering av fartøy i morgentimene på Dokken.

Etter en effektiv lastesjau i nydelig bergensvær kastet Mareano-toktet loss fra Dokken lørdag ettermiddag. Etter en uhørt rolig runding av Lindesnes, setter vi nå kursen nordover langs Agderkysten der vi håper å starte kartleggingsarbeidet mens været spiller på vårt lag – lavtrykkene står i kø i Nordsjøen og vi har ingen tid å miste. Vi gleder oss til et annerledes og spennende tokt!

Bli med på Mareano-konferansen 19. oktober

På konferansen får du ferske resultater fra kartleggingen som er gjort de siste årene, i tillegg blir det forkus på de nye havnæringene og internasjonal havkartlegging.

Se programmet og meld deg på.

Kontakt

Bilde av Kyrre Heldal Kartveit

Kyrre Heldal Kartveit

Havforskningsinstituttet
Havforsker
936 21 381
Bilde av Valérie Bellec

Valérie Bellec

Norges geologiske undersøkelse
Forsker