Lite forurensning i bunnprøver

Områdene hvor det ble tatt prøver i 2021 omfatter forskjellige deler av Norskehavet, fra kystnære områder til områder på kontinentalskråningen, i tillegg til prøver fra Spitsbergenbanken og én stasjon i Sognefjorden.

Prøvetaking av totalt 29 stasjoner fordelt på tre tokt gjør at 2021 var et år med omfattende prøvetaking for kjemiske analyser av sedimentene. 

Sedimentene består av mykt og finkornet slam. Vi prioriterer finkornete sedimenter for prøvetaking av forurensende stoffer fordi det er i slike sedimenter at de forurensende stoffer akkumulerer. Forurensning blir bundet til den fineste fraksjon i sedimentene, leir, og til organisk materiale.

Nivåene på forurensende stoffer, inkludert tungmetaller, organiske forbindelser og radioaktive stoffer, er generelt lave i de undersøkte områdene. For de fleste stoffenes del svarer de til Miljødirektoratets tilstandsklasse I eller II, «Bakgrunnsnivå» eller «God». 

For enkelte stoffer, som arsen (As) og petrogene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), er konsentrasjonene betydelig høyere i prøvene fra Spitsbergenbanken, svarende til tilstandsklasse III for As, «Moderat». 

Vi presenterer her noen av resultatene fra miljøkjemirapportene til NGU og Havforskningsinstituttet (HI):

Barium

Barium (Ba) i overflatesedimenter viser store variasjoner i konsentrasjon. På Garsholbanken i Norskehavet varierer Ba fra 87 mg/kg sediment til 2290 mg/kg sediment. Den høyeste konsentrasjonen er funnet i nærheten av Heidrun-feltet. Målt mot bakgrunns-konsentrasjoner av Ba på cirka 70 mg/kg sediment, som finnes i dypere analyserte sedimentkjerner, er nivået i toppen av sedimentkjernen 32 ganger høyere i prøver fra sedimentkjerne i nærheten av Heidrun-feltet.

Den høye konsentrasjonen indikerer tilførsel av Ba til sedimentene fra andre kilder enn naturlige bidrag fra sedimenter. Det er nærliggende å anta at bariumtilførsel i form av barytt, som finnes boreslam, er kilden for den høye konsentrasjon i overflateprøven. Barium-innholdet er høyest i sedimenter nær Heidrun-feltet og avtar gradvis med avstanden fra Heidrun. Havstrømmer er sannsynligvis årsaken til fordeling av barium i overflatesedimentene. De modellerte havstrømmene er laget av HI-forskere.

Mikroplast 

Mikroplast er til stede i et lavt antall partikler/kg sediment i de undersøkte områdene i Norskehavet og Spitsbergenbanken, sammenlignet med antall mikroplastpartikler i tidligere analyserte prøver.

Hydrokarboner

Det er betydelige variasjoner i konsentrasjoner av hydrokarboner i overflatesedimenter mellom de undersøkte områdene. I Norskehavet ligger nivåene lavest på kontinentalsokkelen, og er noe høyere ved de to dypeste lokalitetene på skråningen. Se området NH01-B01 på kartet lenger oppe i artikkelen.

På over 1000 meters dyp er det betydelige tilførsler av finkornete sedimenter, 95-96 % er finkornet sedimentfraksjon. Selv om nivåene er rimelig lave, ser man en økning i nivåene i den øverste delen av sedimentkjernene sammenlignet med eldre sedimenter fra nedre del av kjernene. For daterte kjerner tilsvarer økningen de siste 150 årene, og gjelder forbrenningsrelatert PAH. Dette er knyttet til kullfyring og annen menneskelig aktivitet, og har vært observert flere andre steder undersøkt av Mareano tidligere. 

Det samme er observert i den ene kjernen fra Sognefjorden, hvor nivåene i overflaten er enda høyere enn på skråningen i Norskehavet, og gjenspeiler nærværet av menneskelig aktivitet. I prøvene fra Spitsbergenbanken er nivåene enda høyere, 3-10 ganger høyere enn i Norskehavet, og holder seg stabilt gjennom hele kjerner inkludert de dypeste sedimentlagene. Her er det oljerelatert PAH som dominerer PAH-sammensetningen i prøvene. Det er naturlige kilder for PAH i området, blant annet med naturlige utsivinger av olje fra havbunnen. Dette har også vært tidligere observert i prøver fra Barentshavet og Svalbard-området.

Persistente organiske miljøgifter

Det er undersøkt flere stoffgrupper i denne klassen, inkludert polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte plantevernmidler og bromerte flammehemmere, som er forbudt i bruk. 

Også nye miljøgifter, som ennå ikke er omfattet av statlige reguleringer, ble studert. Det mangler fortsatt kunnskap om nivåer og effekter av sistnevnte miljøgifttyper, siden det kun er relativt nylig at man ble klar over mulige skadevirkninger for miljøet fra disse stoffene. De fleste av disse miljøgiftene er laget av mennesker og finnes ikke naturlig i havmiljø. Det er kun funnet lave nivåer av disse stoffene i sedimenter undersøkt av Mareano i 2021.