Gå til hovedinnhold
Prøvetaking på havbunnen

En miniubåt med mekaniske armer tar prøver fra havbunnen.

Undersøker sammenheng mellom tråling og karbon

Toktdagbok: Mareanos høsttokt var lagt til Skagerrak. Ett av målene var å undersøke om tråling påvirker havbunnen slik at karbon frigjøres fra sedimentene, med negative effekter på miljøet.

Undersøkelsene foregikk med en selvgående undervannsfarkost (AUV) og en fjernstyrt miniubåt (ROV).

Havet har en viktig rolle med å absorbere drivhusgassen CO2 og å lagre organisk karbon i sedimenter som avsettes på havbunnen. Slike sedimenter inneholder mye karbon i de øverste centimeterne. 

Norskerenna strekker seg fra ytre Oslofjord til Mørebankene, med dyp opp til 700 meter, og her avsettes mye sedimenter. Den dypeste delen av Norskerenna finner vi i Skagerrak, som er en særlig viktig lagringsplass for organisk karbon. 

Kart over bunntråling og avsetning av organisk karbon.

Området vi undersøkte på dette toktet ligger innerst i Skagerrak, nær ytre Oslofjord. Den røde pilen viser hvor vi startet. Kartet til venstre viser bunntråling (kilde: Fiskeridirektoratet), og kartet til høyre viser avsetning av organisk karbon (kilde: Mareano/NGU).

Først undersøkte vi området med AUV, utstyrt med en «syntetisk aperture sonar - HiSAS». AUV-en var programmert til å gå i linjemønster 20 meter over havbunnen. Den sender ut lydbølger som settes sammen til et meget detaljert akustisk bilde (HiSAS), som likner et svarthvitt bilde av havbunnen (under). Bildet viser at havbunnen er pløyd opp av bunntrål, med opptil fem-seks meter brede og omtrent halvmeterdype spor. Vi ser også smalere og grunnere spor.

Bilde av trålspor på havbunnen.

Neste steg i undersøkelsene var å ta kjerneprøver fra overflatesedimentene. Da brukte vi en miniubåt, ÆGIR6000, utstyrt med mekaniske armer som kan presse prøverør ned i havbunnen, og ta med seg en liten kjerne. Bildet under viser hvordan det foregår.

Prøvetaking på havbunnen

Vi planla å samle inn slike bilder og kjerneprøver fra totalt seks områder - noen fra områder som ikke er påvirket av bunntråling, og noen fra områder som er påvirket. På grunn av dårlig vær fikk vi ikke undersøkt alle områdene denne gangen.  

Neste skritt blir å analysere disse kjerneprøvene for innholdet av organisk karbon og andre stoffer. Vi vet fra andre undersøkelser av forurensningsstoffer at innholdet av organisk karbon vanligvis øker markant mot de øverste centimeterne, fra omtrent 30-40 centimeter. 

Hvis vi ikke kan observere en slik økning, vil det være en sterk indikasjon på at sedimentene er omrørt og at organisk karbon, som var lagret i sedimentene, er blitt frigjort til vannmassene og kan bidra til forsuring av havvannet.

Modellering av avsetning av karbon er vitenskapelig publisert i tidsskriftet Biogeosciences