Et landskap begravd i sand

På store deler av banken er ikke høydeforskjellen noe særlig mer enn 20-30 meter over flere mil. Selv en liten ås blir et godt utsiktspunkt.

Hele dette området er dekket av et lag med sand og grus, som havstrømmer og bølger har fordelt fint utover i små, men langstrakte rygger, nesten som en nypløyd åker. Til tross for denne møysommelige tilretteleggingen og bakkeplaneringen er ikke dette et særlig fruktbart område, men hist og her finnes det enkelte dyrearter som trives, deriblant flyndrer og eremittkreps.

Bedre grobunn finner vi derimot på enkelte små åser som her og der trenger opp gjennom sanden. Åsene består av steiner og blokker, og er små oaser med liv, som hinter om at det kan være en dypere historie under føttene på videoriggen. 

Å avdekke denne historien er likevel enklere sagt enn gjort, for som alle som har lekt seg på en sandstrand har fått erfart er det vanskelig å jobbe seg nedover. Heldigvis får vi god hjelp av sedimentekkoloddet på FF «G.O. Sars». Det viser seg fort at denne banken egentlig ikke er flat, men består av flere lag med ulike sedimenter, og en rekke dype daler som nå er fullstendig begravd.

Høydene og dalene, som vi ser her, er landskapet slik det var rett etter siste istid, da isen trakk seg tilbake fra Nordsjøen. Dalene er dannet av en ganske hard morene, og overflaten vil nok være svært lik åsene som vi besøkte tidligere. Flere av de begravde dalene, som sedimentekkoloddet avdekket, stikker seg ut som dype nedskjæringer, som på flere steder strekker seg ned til omtrent 60 meter under havbunnen. 

Siden har de gradvis blitt fylt inn gjennom en rekke geologiske hendelser over de siste 20 000 årene.