Nyheter

Hvilke kunnskaper MAREANO-programmet har framskaffet, betraktninger om hvordan brukerne har nytte av disse og hvilke forventninger myndighetene har til Mareano fremover vil stå i fokus på årets Brukerkonferanse som arrangeres i Oslo 6. mai.

Resultatene fra målinger gjort i 2008 viser at det er mye lavere naturlig innhold av hydrokarboner i MAREANO-området enn i enkelte andre deler av Barentshavet. Prøvene av overflatesedimenter fra 2008 er ferdigbehandlet, og resultatene er lagt ut på kartsidene under Miljøkjemi og forurensing sammen med eldre data.

De spesielle sandbølgemønstrene på bunnen av renna ved Hola utenfor Vesterålen har nå fått internasjonal oppmerksomhet. I nyeste utgaven av Elseviers tidsskrift Marine Geology, publiseres en artikkel der fenomenet beskrives.

Toktrapporten fra årets to MAREANO-tokt inneholder bakgrunnsinformasjon, beskrivelse av toktene samt foreløpige resultater. I alt ble 129 lokaliteter undersøkt, det ble gjennomført 132 videotransekt og tatt prøver på 26 innsamlingsstasjoner.

Fredag 18. september starter høsttoktet til MAREANO med ”G.O. Sars” utenfor Lofoten og Vesterålen og på Eggakanten. Først skal områder på Eggakanten undersøkes med prøvetaking og video, deretter står de dype delene av Nordland VII for tur. Der går bunnen ned til 3000 meters dyp, det vil være det dypeste området som er undersøkt av MAREANO.

Dansende børstemark, skoger av sjøfjær og andre merkelige skapninger som lever på eller rett over havbunnen er noe av det forskerne har sett på video-opptakene fra MAREANO-toktene. Nå har vi lagt ut noen av filmene slik at interesserte kan få se noe av det spennende livet på havbunnen.

I begynnelsen av august (2009) ble MAREANO temanummer av Norwegian Journal of Geology publisert med 15 nye artikler som baserer seg på resultater fra MAREANO, eller er relevante i forhold til Lofoten – Barentshavet området.

Store sandbølger, en ny korallart, mye svamp og trålspor er noe av det som er funnet på MAREANO sitt tre uker lange (6. til 28. april) vårtokt nord på Eggakanten. Hele 52 km varierende havbunn er blitt nøye studert med video, og på 17 av 75 lokaliteter er det tatt prøver med fem ulike innsamlingsredskap.

Første del av årets MAREANO-vårtokt er fullført. Området som skal kartlegges i løpet av toktet, ligger ca 195 nautiske mil nord for Finnmark, på kontinentalskråningen sør-vest for Bjørnøya. Området er 9000 km2 stort og fra 300 til 1000 meter dypt. Forskningsfartøyet G.O. Sars dro fra Tromsø 6. april, og fortsetter med MAREANO-toktet frem til 28. april.

MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales geologien i området. En enorm skredgrop dominerer landformene på havbunnen. Skredgropa er dannet av Bjørnøyraset, som sannsynligvis gikk for ca. 200 000 år siden.

MAREANO sitt sjette tokt for kartlegging av geologi, biologi og miljøgifter startet i flott vintervær mandag 6. april med "G.O. Sars" sin stiming fra Tromsø og nordover. I perioden 6. – 28. april skal 9000 km2 i ”Nyegga-området” i Barentshavet kartlegges. Om bord på ”G.O. Sars” er det 13 forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU, i tillegg til instrumentfolk.

På MAREANO sin karttjeneste er det nå oppdaterte kart over hvor mer enn 1000 korallrev i norske farvann er, i tillegg til at verneområder for koraller er merket av. Revene består av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Dataene er samlet inn over en 12-årsperiode, og er registrert i en database hos Havforskningsinstituttet. Denne databasen er nylig revidert og kvalitetssikret.

G.O. Sars og toktdeltagerne sliter mot værgudene idet MAREANO-toktet går inn i sin siste uke. Vi har mistet flere arbeidsdager på havet, og vi har måttet trekke oss tilbake og søke ly i tre ulike fjorder (Hadselfjorden, Gavlfjorden og Andfjorden) mens storm og orkan har rast der ute. Da har vi brukt den verdifulle tokttiden til å kartlegge fjordbunnene.

Store ravinedaler på kontinentalskråningen utenfor Lofoten og Troms kartlegges i disse dager. Undersjøiske ras har spilt en viktig rolle for dannelsen av ravinedalene, som fremstår som store canyoner på havbunnen.

- Hvis vi ikke vet hvilke naturverdier vi har på havbunnen, risikerer vi å ødelegge dem uten at vi en gang er klar over det, sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet da hun åpnet MAREANOs brukerkonferanse i Oslo tirsdag forrige uke.

Vi vet mer om hvordan det ser ut på månens overflate enn vi vet om havbunnen rundt Norge, sa MAREANOs programleder Lene Buhl-Mortensen da hun holdt foredrag i radioprogrammet P2-akademiet tidligere i høst.

Første del av MAREANOs høsttokt nærmer seg slutten med raske skritt. Etter en vanskelig start fikk vi endelig fart i sakene da været bedret seg her ute i havet etter sist helg. Vi har filmet ned til 2250 m og fått opp fine prøver av sedimenter og dyr.