Mareano-data i forskning på issmelting i Antarktis

Iskappen over Vest-Antarktis kan trekke seg tilbake raskere enn forskere hittil har trodd. Det er Mareano-kartlegging av hvordan isen beveget seg utenfor kysten av Midt-Norge mot slutten av siste istid, som kan knyttes dagens isforhold i sør. 

Isbevegelser i tidevannet

- Vi har undersøkt bevegelsene til den store iskappen som dekket sokkelen utenfor Midt-Norge for mellom 15.000 og 20.000 år siden, forteller forsker Dag Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Sammen med NGU-kollega Lilja Rún Bjarnadóttir og fem britiske forskere, er han en av geologene bak arbeidet.

- For cirka 20.000 år siden var kontinentalsokkelen i Norskehavet dekket av en stor iskappe som etterlot seg tydelige spor på havbunnen da den trakk seg tilbake. Ved å granske detaljerte dybdedata fra Sklinnadjupet og Trænadjupet, samlet inn gjennom kartleggingsprogrammet Mareano, fant vi et mønster av parallelle, små rygger mellom én og to meter høye på havbunnen, forteller Bjarnadóttir. 

Opptil 600 meter per dag

- Ryggene er dannet under isen, der iskappen gikk fra å bevege seg på havbunnen til den endret seg til en flytende istunge. Ved hver lavvannsperiode skjøv isen opp sedimenter i takt med at den gradvis smeltet tilbake. En slik rygg ble altså dannet i løpet av en tidevannssyklus på 12 timer. Dermed kan vi beregne hvor raskt isen trakk seg tilbake på kontinentalsokkelen, forklarer Ottesen.
Og resultatene var overraskende: Avstanden mellom ryggene viser at isen på sokkelen smeltet tilbake mellom 50 og 600 meter per dag. 

Dette er opp til 20 ganger raskere enn man har målt ved hjelp av satellitter for dagens store iskapper over Antarktis og Grønland. Satellittmålingene er imidlertid kun gjennomført de siste 40 årene, altså over en svært kort periode.

Økt havnivåstigning

Hva betyr egentlig disse funnene? Forsker Dag Ottesen forklarer: 

- Resultatene av studien griper direkte inn i dagens klimadebatt. FNs klimapanel IPCC har laget flere kurver for framtidig økt havnivåstigning og har anslått at havnivået i år 2100 vil være mellom 30 centimeter og en meter høyere enn i dag. En stor usikkerhet i disse framskrivningene er hvordan de store iskappene vil oppføre seg, altså hvor raskt de vil trekke seg tilbake. Vår studie gir grunn til økt bekymring; den indikerer at spesielt tilbaketrekningen av iskappen over Vest-Antarktis kan gå fortere enn man tidligere har antatt. Dette er en iskappe som ligner den som dekket sokkelen utenfor Midt-Norge for 15.000 til 20.000 år siden.

Forskerne har tidligere gjort en lignende studie over Antarktis, som viser omtrent det samme. Den var også basert på detaljerte dybdemålinger, men bare over et lite område på ni kvadratkilometer. Den nye studien fra norsk sokkel omfatter hele 30.000 kvadratkilometer.

Se video tatt under den såkalte «Weddel Sea Expedition» til Antarktis i 2019. Bildene er tatt fra et helikopter som flyr fra den sørafrikanske isbryteren FF «S.A. Aghulas II» og inn over en av de store isbremmene i Antarktis. Video: Aleksandr Montelli, University of Cambridge

Studien og artikkelen har også fått oppmerksomhet i internasjonale media, blant annet i BBC, The Guardian, The Washington Post og Inside Climate News.

Ref.: Christine Batchelor, Newcastle University, Frazer Christie, University of Cambridge, Dag Ottesen, NGU, Aleksandr Montelli, University of Cambridge, Jeffrey Evans, Loughborough University, Evelyn Dowdeswell, University of Cambridge, Lilja Rún Bjarnadóttir, NGU, og Julian Dowdeswell, University of Cambridge: Rapid, buoyancy-driven ice-sheet retreat of hundreds of metres per day | Nature