Tema

Bioklastiske sedimenter er et begrep benyttet til å beskrive karbonatholdige sedimenter bestående av skjelett/skall fra døde organismer. På kontinentalsokkelen finner vi bioklastiske sedimenter som har et høyt innhold av rester av steinkoraller. Disse sedimentene danner mange steder hauger og rygger, ofte med levende koraller.

Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. Dette mangfoldet kan beskrives på ulike nivåer for å klassifisere livet i naturen.

Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner? Bunntypen er viktig i mange sammenhenger - derfor er bunnsedimenter (kornstørrelse) et av MAREANOs mest etterspurte kartprodukter.

Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag. 

I regi av Mareano har Kartverkets sjødivisjon ansvar for å skaffe dybdedata i de områdene som skal kartlegges av Mareano-programmet.

Korallrevene og korallskogene i dypet har mange likhetstrekk med tilsvarende naturtyper i grunne, varme strøk. De fargerike kaldtvannskorall-naturtypene er levested for et fantastisk rikt dyreliv og utgjøres av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen Lophelia pertusa.

Havområdene utenfor Norge framviser et vidt spekter av landformer, som varier i alder fra noen få år til flere millioner år, og i størrelse fra bare noen centimeter til flere titalls kilometer.

I Mareano kartlegges de store trekkene i havbunnstopografien under navnet Marine landskap. Landskapsklassifiseringen foregår gjennom en automatisert GIS-prosess som følger definisjonene til Naturtyper i Norge (NiN). 

Sjøbunnen mottar forurensning, og sedimentene utgjør et betydelig lager for miljøgifter. Sedimentene kan derfor fungere som kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i organismer.

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller har nå gjort at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I Mareano brukes resultatene i arbeidet med naturtypekart.

Bunnreflektivitet gir en indikasjon på om bunnen er relativt hard eller myk. Bunnreflektivitet er en type data som samles inn samtidig med detaljerte dybdedata ved hjelp av multistråleekkolodd. Denne typen data er til stor nytte ved framstilling av bunnsedimentkart.

Kaldtvannskorallrev er sårbare økosystemer som finnes i store deler av norske havområder – spesielt på midtnorsk sokkel og i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.  De er bygd opp av steinkoraller og er levested for et rikt dyreliv. Etter hvert som korallene vokser og dør, dannes haugformede rev med korallmateriale som kan gjenkjennes på detaljerte dybdedata.

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.