Tema

Bioklastiske sedimenter er et begrep benyttet til å beskrive karbonatholdige sedimenter bestående av skjelett/skall fra døde organismer. På kontinentalsokkelen finner vi bioklastiske sedimenter som har et høyt innhold av rester av steinkoraller. Disse sedimentene danner mange steder hauger og rygger, ofte med levende koraller.

Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. Dette mangfoldet kan beskrives på ulike nivåer for å klassifisere livet i naturen.

Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner? Bunntypen er viktig i mange sammenhenger - derfor er bunnsedimenter (kornstørrelse) et av Mareanos mest etterspurte kartprodukter.

Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag. 

I regi av Mareano har Kartverkets sjødivisjon ansvar for å skaffe dybdedata i de områdene som skal kartlegges av Mareano-programmet.

I visse områder på havbunnen siver gass ut fra berggrunnen eller sedimentene. Dette fenomenet kalles gassoppkommer. Gass som siver ut kan ha ulik opprinnelse, som for eksempel biogen eller termogen gass. Gassoppkommer kan ha stor betydning for både dyrelivet, stabilitet av havbunnen, og klima.

Korallreva og korallskogene i djupet har mange likheitstrekk med tilsvarande naturtyper i grunne, varme strok. Dei fargerike kaldtvasskorall-naturtypene er levestad for eit fantastisk rikt dyreliv og er danna av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen Lophelia pertusa.

Havområda utanfor Noreg framviser eit vidt spekter av landformer som varierer i alder frå nokre få år til fleire millionar år, og i størrelse frå berre nokre centimeter til fleire titals kilometer.

I Mareano kartlegges de store trekkene i havbunnstopografien under navnet Marine landskap. Landskapsklassifiseringen foregår gjennom en automatisert GIS-prosess som følger definisjonene til Naturtyper i Norge (NiN). 

Sjøbotnen mottar forureining, og sedimenta utgjer eit betydeleg lager for miljøgifter. Sedimenta kan derfor fungere som kjelde til spreiing av forureining i fjordane, og føre til opptak av miljøgifter i organismar.

Straumane ved havbotnen har stor påverknad på korleis botnen ser ut og kva dyr som kan leva der. Det er vanskeleg å måle straumane ved havbotnen over store område, men betre modellar gjer at dei kan bereknast nokså nøyaktig. I Mareano vert resultata brukt i arbeidet med å lage naturtypekart.

Bunnreflektivitet gir en indikasjon på om bunnen er relativt hard eller myk. Bunnreflektivitet er en type data som samles inn samtidig med detaljerte dybdedata ved hjelp av multistråleekkolodd. Denne typen data er til stor nytte ved framstilling av bunnsedimentkart.

Kaldtvannskorallrev er sårbare økosystemer som finnes i store deler av norske havområder – spesielt på midtnorsk sokkel og i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.  De er bygd opp av steinkoraller og er levested for et rikt dyreliv. Etter hvert som korallene vokser og dør, dannes haugformede rev med korallmateriale som kan gjenkjennes på detaljerte dybdedata.

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.