Bambuskorallskogene i Nordsjøen

I likhet med andre hornkoraller så er Isidella en skjør art som lett kan rives opp av bunnen eller brekke ved fysisk forstyrrelse, for eksempel ved bunntråling. Det er observert et rikt liv av assosierte arter på og rundt korallen. Sørvest for Egersund, på skråningen ned mot Norskerenna er det tidligere rapportert om rike forekomster både fra bifangst i reketrål og observasjoner med ROV (fjernstyrt miniubåt). Bambuskorallskogene i dette området er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste fra 2018.

På dette toktet var det planlagt å undersøke én lokalitet utenfor Egersund for å skaffe mer informasjon om naturtypen i området som også er del av SVO (Særlig verdifulle og sårbare områder) Nordsjøen og Skagerrak. Lokaliteten ble valgt ut ifra funn rapportert i en ny artikkel basert på både inspeksjoner med ROV og bifangst i trål som del av Havforskningsinstituttet sine rekeundersøkelser.

Vi klarte, med nøye planlegging og litt hell, å treffe på lokaliteten utenfor Egersund i et sjeldent og kort værvindu som gjorde det mulig å utføre et dykk med ROV’en. Og da Ægir nådde havbunnen havnet vi direkte i bambuskorallskogen! Denne korallen er en delikat forgrenet hvit korall med et leddet skjelett som har gitt den det passende navnet bambuskorall. Den er typisk 20 til 40 cm høy og forekommer i tettheter opp mot 1 per kvadratmeter. Bambuskorallskog er en type korallskog på bløt bunn. De fleste andre koraller vokser på hardt underlag, men bambuskorallen har et rot-liknende festeorgan som gjør at den kan holde seg oppreist i sandig mudder.

1/3

Heldigvis ser det ut til at dette område ikke har vært utsatt for bunntråling, og det er kanskje en av grunnene til at området er rapportert som det rikeste i artikkelen nevnt tidligere.

I tillegg til bambuskorallskog var det også tette bestander av sjøfjær i området. Hanefot og stor piperenser var de vanligst sjøfjærene. Disse er også vurdert som sårbare arter som lett kan ødelegges med fysisk påvirkning. På stor piperenser finner vi ofte slangestjernen Asteronyx loveni med armene sine slynget rundt stammen til sjøfjæren. Det ser ikke ut til at sjøfjæren tar skade av denne innpåslitne gjesten. Man kjenner ikke til om dette er et symbiotisk forhold hvor begge artene nyter godt av hverandres nærvær, eller om det bare dreier seg om såkalt kommensalisme (at verten ikke tar skade av gjesten sin).