Nyheter

MAREANO har nå publisert geologiske havbunnskart fra åtte nye områder i Barentshavet. Kartene over bunnsedimenter - kornstørrelse - dekker et transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls Land på Svalbard, og en del av området MAREANO Øst langs grenselinjen mot Russland

Toktdagbok: De første dagene etter ankomst til det nordligste området som skal kartlegges på dette toktet, ble arbeidet hindret av kulde som påvirket utstyr og vanntilførsel. Nå er disse problemene løst, men et nytt har dukket opp: sjøis.

​Kunnskapen om havet som MAREANO samler inn, er viktige bidrag til den blå økonomien, blå vekst og en bærekraftig utvikling i norske havområder. Kartleggingsprogrammet ble presentert i FN i New York tirsdag 28. mars. Se video-opptak av foredraget.

Kartleggingsprogrammet MAREANO er en viktig bidragsyter til kunnskap for den blå økonomi og blå vekst. Se live-stream av når MAREANO presenterer seg selv for FN i New York 28. mars.

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

På ettermiddagen, lørdag 25. mars la ”G.O. Sars” fra kai i Tromsø i ruskevær, med retning sydspissen av Svalbard. Med vind opp i full storm og bølger opp mot 9 meters høyde tar det lenger tid enn planlagt å kjøre båten den 715 km lange strekningen. Vi vil ankomme den nordligste kartleggingsboksen, rett syd for Svalbard natt til tirsdag. På veien passerer vi tett på Bjørnøya.

I år skal det gjennomføres tre tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi i norske havområder. To tokt går øst i den norske delen av Barentshavet og ett dekker et transekt som starter et stykke nord for Nordkapp og går mot Sørkapp på Svalbard. I tillegg gjennomføres det egne tokt for å dybdekartlegge øst i den norske delen av Barentshavet, ved Svalbard og ved Bjørnøya.

Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.

Nå kan vi avsløre hvordan landskapet kurver seg på bunnen av Spitsbergenbanken på Svalbard. I 2016 dybdekartla Meritaito området for MAREANO.

– MAREANO planlegger tokt til Rijpfjorden de to neste årene. Derfor ble farleden inn til den arktiske fjorden sjømålt sommeren 2016, sier Hanne Hodnesdal i Kartverket.

En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging i Barentshavet øst  og i områder rundt Svalbard, ble publisert 14. desember 2016.

I MAREANO sin årsrapport for 2015 kan du lese om hvilke hvilke aktiviteter som ble gjort i regi av MAREANO i 2015.

Data om flere svamper som er funnet gjennom Mareano-kartleggingen er nylig brukt i en doktorgrad om kjøttetende dyphavssvamp.

En pilotstudie av fem typer nye organiske miljøgifter har påvist lave nivåer for de fleste forbindelser i hele området som er kartlagt gjennom MAREANO. På bakgrunn av resultatene foreslås det videre kartlegging av bare to av de fem undersøkte stoffgruppene. Analysene på de miljøgiftene som er undersøkt regelmessig, viser at det i områdene som er undersøkt i 2015 er lite miljøgifter.

MAREANO kartlegger miljøstatus på havbunnen i norske havområder. Nye resultater fra Storegga i Norskehavet viser en anrikning av barium i bunnsedimentene, som trolig stammer fra boreslam brukt under leting etter olje og gass eller produksjonsboringer. I Barentshavet Øst er det funnet en anrikning av arsen, som er et giftig grunnstoff. Dette kan trolig tilskrives naturlige prosesser i sedimentene.

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) har nyleg evaluert kartlegginga som skjer gjennom MAREANO-programmet. ICES konkluderer med at programmet som kartlegg forhalda på havbotnen i norske farvatn, leverer data, kart og formidling av god standard. Samtidig gir dei mellom anna råd om at programmet bør ha endå klarare og betre definerte mål.

Toktdagbok 20.09.09: Sist fredag forlot ”G.O. Sars” Tromsø med kurs mot Eggakanten for å kartlegge havbunnen. Med om bord er det foruten det faste mannskapet, et toktpersonell med 14 fagfolk først og fremst innen biologi og geologi. En av disse er en gjest fra Jacobs University i Bremen.

Skisser for videre dybdekartleggingsarbeid i 2017 er laget, og i begynnelsen av desember vil en ny anbudskonkurranse for dybdekartlegging publiseres.

Mandag morgen kom FF G.O. Sars tilbake til Tromsø etter tre uker i Barentshavet. Været har vært uforskammet bra, og arbeidet har stort sett forløpt problemfritt. MAREANO-forskere har kartlagt biologi og geologi på 94 lokaliteter på mellom 70 og 470 meters dyp, mellom Kong Karls Land og midten av Bjørnøyrenna. På 16 av disse har vi tatt til sammen 144 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera.

Toktdagbok: På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.

Toktdagbok: Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt med «G.O. Sars» i Barentshavet går mot slutten. Vi startet toktet sørøst for Kong Karls Land i nord og har nå undersøkt de fleste stasjonene på veien sørover mot Bjørnøyrenna. Toktet gir oss et unikt innblikk i havbunnens sammensetning av sedimenter og dyrene som bor der. På dette toktet filmer vi havbunnen med videriggen Chimaera på 91 stasjoner. På 14 av disse blir det også tatt prøver med grabb, bomtrål og slede slik at vi kan få dokumentert små og store dyr som enten lever nede i, oppå eller svømmer like over bunnen. Slik får vi mer kunnskap om biomangfoldet og produksjonen til bunnsamfunnene.

Toktdagbok: En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen, som ble presentert i forrige nyhet fra dette toktet. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen. En tidligere nyhetssak har fokus på biologien på deler av denne linjen, og en annen nyhetssak viser TOPAS-linjen over ryggen.

Toktdagbok: Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N. Hver boks er ca. 30x30 km. I den nordligste boksen er det samlet inn TOPAS-data. TOPAS er en bunnpenetrende sonar som gir høyoppløselig informasjon om sedimentlagene i den øverste delen av havbunnen.

Toktdagbok: Temperaturen på vannet ligger rett over 0 °C på bunnen, men på veien nedover i dypet har videoriggen også passert vannlag med minusgrader. Det kalde vannet i området gjør at dyr som trives i kaldt vann og som ofte lever på store dyp, trives i dette området der bunnen i snitt ligger på 295 meters dyp.

Toktdagbok: På kvelden tirsdag 13. september la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø i nydelig vær, med retning Kong Karls Land. Det er langt fra Tromsø til den nordligste lokaliteten på dette toktet. Etter to og et halvt døgn ankommer vi den nordligste kartleggingsboksen. På veien passerer vi Hopen, med sin langstrakte silhuett vest for oss.

MAREANO-programmet sitt arbeid og resultater ble presentert på Verdensbanken sitt seminar "Knowledge for Blue Growth: Norwegian contribution to a sustainable ocean economy" i september.

Tekniske problemer med forskningsfartøyet Johan Hjort gjør at det i år bare blir ett Mareano-tokt. Det starter 13. september, varer i 22 dager og dekker området Bjørnøyrenna til Kong Karls Land øst for Spitsbergen.

Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er nå gjort tilgjengelige for nedlasting i én samlet excel-fil.

Toktet som ble utsatt på grunn av tekniske problemer med «Johan Hjort» i juni, blir gjennomført fra 5. til 20. oktober med samme fartøy.