Hittil har stedfesting av korallrev i hovedsak vært basert på registreringer fra ulike kilder med varierende nøyaktighet mht. posisjonering. Dette inkluderer Havforskningsinstituttets kartlegging, blant annet gjennom Mareano, opplysninger fra fiskere, og registreringer fra oljeindustrien. For å klassifisere sannsynlige forekomster av korallrev, er det nå brukt romlig statistisk analyse (maskinlæring) på detaljerte dybdedata. Dermed kan "Sannsynlige forekomster av korallrev» stedfestes og vises på kart. Klassifiseringen er verifisert ved å sammenlikne den automatiske klassifiseringen med ekspertbasert visuell klassifisering av sannsynlig forekomst av korallrev fra detaljerte dybdedata. Video-observasjoner av faktiske korallrev er brukt i den ekspertbaserte klassifiseringen. Video-observasjoner er ikke brukt direkte i forhold til den automatiske klassifiseringen, fordi antallet video-observasjoner er altfor lavt. Kartleggingen har en høy grad av pålitelighet (pålitelighet eller konfidens angir hvor pålitelig klassifiseringen er, målt med statistiske metoder), men feilklassifisering vil forekomme i anslagsvis 10-15% av tilfellene.
Formålet med disse kartene er å vise hvor det sannsynligvis finnes korallrev, basert på analyser av dybdedata, i områder hvor det hverken er gjort vitenskapelige observasjoner med foto eller video, eller fiskere har registrert korallbiter i f.eks. trål. Bruksområdet er innen forvaltning (f.eks. i forbindelse med forvaltningsplaner), petroleums-industri (i forbindelse med installasjoner) og fiskeri (slik at fiskeriaktivitet som kan skade korallrevene unngås). Kartene gir en komplett oversikt over sannsynlige forekomster av korallrev i områdene som er kartlagt, og er et nyttig verktøy for å vurdere behov for mer detaljert kartlegging eller tiltak i et område.
Observasjoner med video og foto har vist at revene noen steder har forekomster av levende koraller på toppen, mens andre rev kan bestå av bare døde koraller (som fremdeles kan ha en viktig økologisk funksjon). Klassifiseringen sier ikke noe om det finnes levende koraller knyttet til korallrevene.
En stor fordel ved automatisk klassifisering basert på flatedekkende dybdedata er at langt flere rev kan identifiseres, og dermed gis et mer komplett bilde av økosystemene på havbunnen. Eksemplet fra Aktivneset (under) viser fire korallrev som er bekreftet med video, mens det er identifisert 1011 sannsynlige forekomster av korallrev.
I tillegg til kart som viser enkeltforekomster av korallrev, er det også laget kart som viser antall sannsynlige forekomster av korallrev innenfor en rute på 1x1 km, altså per kvadratkilometer. Dette gir oversikt over hvilke områder som kan være mest sårbare for menneskelig aktivitet.
Kartproduktet «Sannsynlige forekomster av korallrev» er en videreutvikling fra kartlaget «Bioklastiske sedimenter» som var basert på en manuell og relativt grov avgrensning av sannsynlig utbredelse av korallrev og omliggende bioklastiske sedimenter (med fragmenter av koraller og andre organismer). Denne avgrensningen var basert på detaljerte dybdedata, og enkelte prøver og videoobservasjoner. I motsetning til kartlaget «Sannsynlige forekomster av korallrev» ble det ikke angitt pålitelighet (konfidens).
Kartleggingen har noen begrensninger, og avvik fra tidligere rapporteringer. I noen områder vil det kunne være rapportert observasjoner av korallrev uten at det er angitt noe i kartlaget «Sannsynlige forekomster av korallrev». Dette kan ha flere årsaker. Korallrev må ha en viss størrelse for å fanges opp i klassifiseringen som er basert på dybdedata med 5 meters oppløsning, mens video/foto-systemer vil kunne fange opp mindre strukturer. I andre tilfeller er den opprinnelige rapporteringen av observert korallrev basert på posisjoneringssystemer med opptil 100 meters feilmargin. Dermed oppstår et avvik mellom klassifiserte sannsynlige forekomster av korallrev og rapporterte observasjoner. Normalt vil dybdedataene ha den mest nøyaktige posisjoneringen. I enkelte områder opptrer haugformer som er dannet på andre måter enn ved at koraller vokser og dør. Dette gjelder spesielt i rasområder (eksempelvis Storeggaraset), hvor rasaktivitet har gjort at havbunnen er brutt opp i blokker som gir haugstrukturer. I slike rasområder vil det være lav sannsynlighet for å gjøre en korrekt klassifisering, og det vil derfor ikke bli fremstilt kart fra disse områdene (før det eventuelt samles inn mer fullstendige og detaljerte dybdedata).
Datasettet produseres av NGU, men grunnlaget for tolkningene er data fra Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. Datagrunnlaget for tolkningen er dybdedata med 5 meters oppløsning. Datasettet kan lastes ned fra Geonorge.
1. Sannsynlige forekomster av korallrev, dekningskart. Dette viser områder hvor det er gjort klassifisering ved hjelp av høyoppløselige dybdedata.
2. Sannsynlige forekomster av korallrev, pålitelighet. Dette viser flater med sannsynlige forekomster av korallrev, hvor fargen angir om den automatiske klassifiseringen av forekomsten har høy eller lav pålitelighet.
3. Sannsynlige forekomster av korallrev, omriss. Dette viser omriss av sannsynlige forekomster av korallrev uten angivelse av ulike pålitelighetsklasser, og er spesielt nyttig om man ønsker å sammenlikne klassifisering med detaljerte dybdedata.
4. Sannsynlige forekomster av korallrev, antall pr. km2. Dette viser antall sannsynlige forekomster av korallrev innenfor en rute på 1 kvadratkilometer. Områder uten sannsynlige forekomster av korallrev er angitt med grå farge.
