Nyheter

Resultat: (453) Viser 391 - 420

Fortsetter kartleggingen utenfor Lofoten og Vesterålen

Fortsetter kartleggingen utenfor Lofoten og Vesterålen

17.09.2009
Fredag 18. september starter høsttoktet til MAREANO med ”G.O. Sars” utenfor Lofoten og Vesterålen og på Eggakanten. Først skal områder på Eggakanten undersøkes med prøvetaking og video, deretter står de dype delene av Nordland VII for tur. Der går bunnen ned til 3000 meters dyp, det vil være det dypeste området som er undersøkt av MAREANO.
Videoer fra havbunnen

Videoer fra havbunnen

17.09.2009
Dansende børstemark, skoger av sjøfjær og andre merkelige skapninger som lever på eller rett over havbunnen er noe av det forskerne har sett på video-opptakene fra MAREANO-toktene. Nå har vi lagt ut noen av filmene slik at interesserte kan få se noe av det spennende livet på havbunnen.
Nye artikler fra MAREANO

Nye artikler fra MAREANO

19.08.2009
I begynnelsen av august (2009) ble MAREANO temanummer av Norwegian Journal of Geology publisert med 15 nye artikler som baserer seg på resultater fra MAREANO, eller er relevante i forhold til Lofoten – Barentshavet området.
Høsttoktet starter 18. september

Høsttoktet starter 18. september

08.07.2009
I høst fortsetter kartleggingen med ”G.O. Sars” ved Eggakanten sør for Bjørnøyraset og på 2200-3000 meters dyp i Nordland VII.
To nye arter i Norge

To nye arter i Norge

23.06.2009
En anemone og en hornkorall som ikke er funnet i Norge tidligere, er oppdaget under MAREANO sin kartlegging av havbunnen utenfor Nord-Norge.
Vil videreføre MAREANO i Norskehavet

Vil videreføre MAREANO i Norskehavet

08.05.2009
I forslaget til Forvaltningsplan for Norskehavet som regjeringen la fram i dag, blir videreføring av MAREANO nevnt som et av tiltakene for å sikre en helhetlig forvaltning av det marine miljøet i dette området.
MAREANOs vårtokt er slutt

MAREANOs vårtokt er slutt

30.04.2009
Store sandbølger, en ny korallart, mye svamp og trålspor er noe av det som er funnet på MAREANO sitt tre uker lange (6. til 28. april) vårtokt nord på Eggakanten. Hele 52 km varierende havbunn er blitt nøye studert med video, og på 17 av 75 lokaliteter er det tatt prøver med fem ulike innsamlingsredskap.
Ny korallart og ustabilt vær

Ny korallart og ustabilt vær

23.04.2009
Andre del av Mareanos vårtokt med ”G.O. Sars” har vært i gang i fire døgn allerede. Været er ustabilt med storm i perioder. Så langt har omlag halvparten av toktet gått tapt på grunn av ruskevær. Lavtrykkene avløser hverandre og gir oss kun korte perioder med arbeidsforhold.
Første del av toktet er ferdig

Første del av toktet er ferdig

22.04.2009
Første del av årets MAREANO-vårtokt er fullført. Området som skal kartlegges i løpet av toktet, ligger ca 195 nautiske mil nord for Finnmark, på kontinentalskråningen sør-vest for Bjørnøya. Området er 9000 km2 stort og fra 300 til 1000 meter dypt. Forskningsfartøyet G.O. Sars dro fra Tromsø 6. april, og fortsetter med MAREANO-toktet frem til 28. april.
Kartlegger kontinentalskråningen i Barentshavet

Kartlegger kontinentalskråningen i Barentshavet

17.04.2009
MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales geologien i området. En enorm skredgrop dominerer landformene på havbunnen. Skredgropa er dannet av Bjørnøyraset, som sannsynligvis gikk for ca. 200 000 år siden.
MAREANO sitt vårtokt er i gang

MAREANO sitt vårtokt er i gang

17.04.2009
MAREANO sitt sjette tokt for kartlegging av geologi, biologi og miljøgifter startet i flott vintervær mandag 6. april med "G.O. Sars" sin stiming fra Tromsø og nordover. I perioden 6. – 28. april skal 9000 km2 i ”Nyegga-området” i Barentshavet kartlegges. Om bord på ”G.O. Sars” er det 13 forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU, i tillegg til instrumentfolk.
Over 1000 korallrev i norsk farvann

Over 1000 korallrev i norsk farvann

10.12.2008
På MAREANO sin karttjeneste er det nå oppdaterte kart over hvor mer enn 1000 korallrev i norske farvann er, i tillegg til at verneområder for koraller er merket av. Revene består av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Dataene er samlet inn over en 12-årsperiode, og er registrert i en database hos Havforskningsinstituttet. Denne databasen er nylig revidert og kvalitetssikret.
Andfjordens perle

Andfjordens perle

28.10.2008

G.O. Sars og toktdeltagerne sliter mot værgudene idet MAREANO-toktet går inn i sin siste uke. Vi har mistet flere arbeidsdager på havet, og vi har måttet trekke oss tilbake og søke ly i tre ulike fjorder (Hadselfjorden, Gavlfjorden og Andfjorden) mens storm og orkan har rast der ute. Da har vi brukt den verdifulle tokttiden til å kartlegge fjordbunnene.

Raviner og ras i dypet

Raviner og ras i dypet

28.10.2008
Store ravinedaler på kontinentalskråningen utenfor Lofoten og Troms kartlegges i disse dager. Undersjøiske ras har spilt en viktig rolle for dannelsen av ravinedalene, som fremstår som store canyoner på havbunnen.
MAREANO fyller kunnskapshull

MAREANO fyller kunnskapshull

27.10.2008
- Hvis vi ikke vet hvilke naturverdier vi har på havbunnen, risikerer vi å ødelegge dem uten at vi en gang er klar over det, sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet da hun åpnet MAREANOs brukerkonferanse i Oslo tirsdag forrige uke.
Nye naturtype- og sedimentkart

Nye naturtype- og sedimentkart

20.10.2008
Naturtypekartene fra de østlige delene av Tromsøflaket er nå tilgjengelige som interaktive kart, under temaet ”Biologisk mangfold og naturtyper”. Kartene er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Det skjulte landskap - på radio

Det skjulte landskap - på radio

20.10.2008
Vi vet mer om hvordan det ser ut på månens overflate enn vi vet om havbunnen rundt Norge, sa MAREANOs programleder Lene Buhl-Mortensen da hun holdt foredrag i radioprogrammet P2-akademiet tidligere i høst.
Tråling i dypet

Tråling i dypet

17.10.2008
Første del av MAREANOs høsttokt nærmer seg slutten med raske skritt. Etter en vanskelig start fikk vi endelig fart i sakene da været bedret seg her ute i havet etter sist helg. Vi har filmet ned til 2250 m og fått opp fine prøver av sedimenter og dyr.
Oppdaget ødelagt korallrev

Oppdaget ødelagt korallrev

14.10.2008
Midt på sokkelen nordvest av Vestvågøy har forskerne på MAREANOs høsttokt oppdaget et ødelagt korallrev. Revet hadde dype spor etter tråldører. Ellers har toktet til nå vært preget av mye dårlig vær, men forskerne har likevel både fått tatt prøver og gjort nye spennende videoopptak fra havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen.
Mer penger til MAREANO

Mer penger til MAREANO

08.10.2008
Forslaget til statsbudsjett for 2009 legger opp til en styrking av MAREANO sin bunnkartleggingen med 18,9 millioner kroner. Dette innebærer en budsjettramme for MAREANO i 2009 på 51,5 millioner kroner.
På vei mot de store dyp

På vei mot de store dyp

06.10.2008
Endelig har MAREANOs 2008-høstokt startet etter over et døgn i limbo ved kai i Tromsø. I løpet av en drøy måned skal forskere fra Havforskningsinstituttet og NGU kartlegge havbunnen utenfor kysten av Nord-Norge. I enkelte områder skal det gjøres undersøkelser helt ned til 3000 meters dyp, det dypeste MAREANO har vært.
Havbunnskartlegging med status i FN-året

Havbunnskartlegging med status i FN-året

19.09.2008
MAREANO-prosjektet, med NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø som viktigste aktører, er nå offisielt en del av av FNs internasjonale år for planeten Jorden.
Kartlegging og prediksjon av marine naturtyper

Kartlegging og prediksjon av marine naturtyper

13.08.2008
MAREANO kartlegger naturtyper utenfor Lofoten og i det sørlige Barentshavet. På landjorda har de fleste naturtypene navn, noe som er til stor nytte for å forvalte arealene på en god måte. I havet derimot, er bunnen så lite kartlagt at det fremdeles er mange naturtyper som ikke er beskrevet. Dette vil MAREANO-programmet rette på, og i løpet av de neste to årene vil store deler av havbunnen utenfor Nord-Norge deles inn i ulike marine naturtyper.
MAREANO bidrar til EU-prosjekt

MAREANO bidrar til EU-prosjekt

08.08.2008
Med Havforskningsinstituttet som partner er MAREANO nå med i EU-prosjektet MESMA (Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas). Prosjektet skal gå over fire år (2009-2012), og har fått klarsignal om en total bevilging fra EU på 6,75 mill. euro (~54 mill. NOK). Av dette får Havforskningsinstituttet ca. 5 mill. NOK.
Slik er havbunnen i nord

Slik er havbunnen i nord

25.06.2008
Dramatiske havbunnslandskap og svært skiftende bunnforhold og naturtyper. Slik er havbunnen i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og sørlige Troms.
Blomsterskog på 1000 meters dyp

Blomsterskog på 1000 meters dyp

23.06.2008
Kartleggingen på dette toktet dekker miljø og organismer på sokkelen fra 80 til 1950 meters dyp. Fra 800-900 m dyp er temperaturen i vannet under 0 grader. Artene som lever her er tilpasset det kalde Norskehavsvannet, og mange av dyrene som lever så dypt likner på blomster.
Nye havbunnskart på nett

Nye havbunnskart på nett

23.06.2008
Nå er nye digitale havbunnskart fra kystområdene utenfor Troms tilgjengelig på nett. Kartene er resultater fra en omfattende havbunnskartlegging de siste årene.
Andre del av vårtoktet har startet

Andre del av vårtoktet har startet

20.06.2008
Alt går etter planen med MAREANOs vårtokt, og været har gitt oss gode arbeidsforhold de siste dagene. På andre del av toktet har vi så langt blitt ferdige med videodokumentasjon av 13 nye stasjoner. På to av disse har vi også tatt prøver av bunnsediment og dyr.
Flere korallrev langs norskekysten

Flere korallrev langs norskekysten

17.06.2008
På den norske kontinentalsokkelen utenfor Troms er det funnet nye korallrev. Korallene er levested for mange dyrearter og det er ofte mye fisk rundt revene. Havbunnen er mer fargerik og spennende enn man kan tro ved første øyekast.
Biomangfold i dypet

Biomangfold i dypet

13.06.2008
MAREANO sitt vårtokt er godt i gang utenfor Troms og Nordland. Til nå er det mellom annet funnet en ukjent bunnlevende manet og det er oppdaget tre nye korallrev. Undersøkelsene i dyphavet har avslørt mange sjeldne arter, og arbeidet med å identifisere disse dyrene vil gi forskerne interessante utfordringer og gode muligheter til å bidra med helt nye observasjoner.