Nyheter

Toktdagbok: Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under det pågående MAREANO-toktet nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.

Toktdagbok: Halvveis i toktet har vi seilt gjennom Polarfronten og så vidt kommet ned i høyarktiske vannmasser på om lag 800 meters dyp. Bunnterrenget og faunaen har så langt vært varierende, fra stein, fjell og grus på relativt grunt vann nær Bjørnøya, til mer finkornete sedimenter på dypere vann i Kveithola. Og vi har også sett dramatiske scener fra en aggressiv huleboer.

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

Toktdagbok: Bare 2-3 km fra Bjørnøya, etter halvannet døgns seilas med forskningsskipet G.O. Sars, kom vi frem til «påsketoktets» første videolokalitet, der vi filmet tre vakre nakensegler som klamret seg fast til bunnen i den kraftige strømmen.

Nye analyser tyder på at kvikksølvforurensingen som ble funnet i kveite fra Ytre Sklinnadjupet kan ha lokale kilder. Det er fremdeles uklart hvor de organiske miljøgiftene i kveite kom fra. Et fiskefelt i Ytre Sklinnadjupet har vært stengt for kveitefiske siden 2017 på grunn av høye nivåer av miljøgifter.

Forskere har påvist over 1000 sannsynlige gasslekkasjer - såkalte gassoppkommer - fra havbunnen ved Bjørnøya. Funnet er gjort i det store kartleggingsprogrammet MAREANO.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

Molloydypet ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, og er det dypeste bassenget i norske havområder. Havdypet ble kartlagt med multistråle ekkolodd og sedimentekkolodd i august 2019, og inngår i en større kartlegging av dyphavet i Norskehavet.

MAREANO kartlegger dyphavet i Norskehavet med ekkolodd i 2019. De første terrengmodellene av havbunnen viser stor variasjon i dybde og terreng.

Selvstyrende farkoster og droner gir oss helt nye muligheter til å kartlegge bunnforhold og dyreliv på grunt vann og i fjæresonen. I juni testet MAREANO ut tverrfaglig kartlegging med nye ubemannede og autonome fartøy. 

God kunnskap om havbunnen gjør det enklere å fiske bærekraftig samtidig som det hindrer tap av redskap.

Mye godt vær og lite sjøis førte til et effektivt sjømålingstokt på Svalbard for Kartverkets fartøy MS Hydrograf. Til sammen ble 823 km² dybdekartlagt. 

Toktdagbok: Både mikroplast, nye kjemikalier og DNA er inkludert i prøvetaking og analyser på Mareano-toktet som nå er godt i gang i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. På toppen av det hele har Mareano-forskerne gjennomgått isbjørnkurs, og er nå kvalifiserte isbjørnvakter.

Toktdagbok: Etter ett døgns seilas fra Kongsfjorden nærmer vi oss den første av om lag 60 lokaliteter (stasjoner) som skal video-filmes og prøvetas i Rijpfjorden.

Toktdagbok: Vårt første møte med Nordaustlandet søndag 26. august 2018 var kanskje litt mindre spektakulært enn vi hadde håpa. Skyene hang nesten heile vegen ned til fjøresteinane og einast ei lita stripe av dei yste øyer og holmar var synlege, sjølv om vi gjekk ganske nært land.

Toktdagbok: I tillegg til å kartlegge sjøbunnen på dypt vann slik som vi pleier på Mareano-tokt, skal vi denne gangen også kartlegge naturtyper på grunt vann i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. «G.O. Sars» er for stor til dette arbeidet, derfor har vi med oss lettbåten «Kobben II». Det er en åtte meter lang polarcirkel-båt med styrhus, noe som er bekvemmelig tatt utetemperaturen i betraktning.

Toktdagbok: Tidlig langfredag ankom G.O. Sars Tromsø etter 14 vellykkede toktdøgn ved Bjørnøya. Området som er kartlagt på årets første kombinerte geologi-biologi-kjemi-tokt dekker Kveithola nordvest for Bjørnøya, samt nærliggende kontinentalsokkel og skråning.

Ny kunnskap fra områdene nord for Svalbard er blant temaene når Mareano-konferansen arrangeres 17. oktober. Alle interesserte er velkomne til å melde seg på.

Aldri før har MAREANO kartlagt havbunnen så langt nord. Lite sjøis i 2018 gjorde det mulig å dybdekartlegge på sokkelen nord for Svalbard – så langt ut i Polhavet som ekkoloddet opererte effektivt.

Omfattende undersøkelser av fiskefeltet Sklinnadjupet utenfor kysten av Trøndelag og Nordland har foreløpig ikke ført til funn av forurensningskilder i området.

Toktdagbok: Det 7. semesteret mitt på UiT som biologi-student startet med å mønstre på G.O. Sars i Longyearbyen 20. august. I våres møtte jeg Børge (HI) og Bodil (UiT), vi så på muligheten om å skrive en bachelor-oppgave basert på tidligere innsamlet MAREANO-materiale. Denne høsten skal jeg se på og skrive om materiale samlet inn nord og sør for den populære polarfronten. En motivasjons-boost er å starte det hele med et MAREANO-tokt 78-80 grader nord for å lære om hvordan materialet som inngår i bachelor-oppgaven er samlet inn og hvordan redskapene brukes.

Toktdagbok: Sent mandag kveld (3.6.) ankommer vi Longyearbyen, der fire større skip ligger på reden, og vi må ta i bruk lettbåt for å komme i havn. Senere på natten ankommer det tyske forskningsskipet "Polarstern" som heller ikke legger til kai. Det er tilsynelatende høy aktivitet i havnen, og Longyearbyen er fortsatt i en travel sesong med stor pågang av forskere og turister.

Toktdagbok: På dette toktet blir det også tatt prøver for kjemiske analyser av sedimenter i fjordene rundt Svalbard. Prøvene skal også analyseres for mikroplast.

Toktdagbok: Vi kan fortsatt se kapp Mitra. Nå har G.O. Sars seilt inn i Krossfjorden, rett nord for Kongsfjorden. En av mannskapet forteller oss at her har han vært på reketråling for lenge siden.

Toktdagbok: Havblikk, breslam og store mengder tanglopper foran videokamera kan være en passende beskrivelse av Mareano-hverdagen i Kongsfjorden på Svalbard. Men bunnmudderet skjuler likevel et variert arktisk dyreliv og sedimenter som gjennom årtusener er transportert fra kalvende isbreer rundt Kongsfjorden.

17 fiskefartøy fra sju trålrederi er i gang med å teste ut Mareano-kart på kartplotterne sine. Kartene som testes viser terreng og bunntyper.

MS «Hydrograf» med følge har for lengst lagt til kai etter ni dager på havet. Miljøtoktet til Sklinnadjupet var vellykket.

Toktdagbok: Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

Her er det tverrfaglige teamet som jakter på forurensningskilder på Sklinnadjupet. Medarbeidere i tre institusjoner fullfører et helt tokt sammen.

Vi har satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland. Her skal vi lete etter forurensningskildene som i fjor høst stengte et fiskefelt.