Gå til hovedinnhold
Meny
☰
Sedimenter på bunnen

Overgangen mellom finkornet sedimentbunn i vest (t.v.), og lagdelte, sedimentære bergarter i øst.

Fjell og dype daler i Skagerrak

Toktdagbok: I sjøkart kan vi se at det går en dyp renne i havbunnen sørover fra Langesund og Langsundbukta. Rennen, som på det dypeste er over 400 meter, kan betraktes som en fortsettelse av Frierfjorden-Langesundfjorden ut i Skagerrak.

Publisert: 16.10.2023 Forfatter: Reidulv Bøe og Valérie Bellec, Norges geologiske undersøkelse, Kyrre Heldal Kartveit, Havforskningsinstituttet

På øst- og vestsiden av rennen er det bratte skråninger opp til en havbunn på rundt 150 meters dyp. På årets siste Mareano-tokt ble de bestemt å undersøke disse skråningene nærmere for å studere geologi og dyreliv.

Vi kjørte først en linje med sedimentekkolodd Topas i øst-vest-retning over rennen. Linjen viser at det ligger cirka 40 meter med lagdelte, finkornete sedimenter i rennen. Inn mot fjellskråningen i øst har kraftige bunnstrømmer erodert havbunnen og fjernet de øverste lagene slik at vi ser nesten ned til de glasiale istidssedimentene som ligger under. Det er generelt sterke havstrømmer i denne delen av Skagerrak.
 

 

Kart over undersøkelsesoimrådet.
Figur 1. Kart over undersøkelsesområdet sør for Langesund. Den røde linjen viser plassering av Topas-linjen i Figur 2. ROV-bildene i Figur 3, 4 og 5 er fra den østlige delen av linjen der fjellveggen går bratt opp mot øst. Dybdedata fra Kartverket.
Profilskisse
Figur 2. Topas-linje i øst-vest-retning over rennen sør for Langesund. Linjen går over dypeste del av rennen og opp den bratte fjellskråningen i øst. De finkornete slamavsetningene er erodert vekk langs fjellskråningen på grunn av sterke havstrømmer. Se plassering av linjen i Figur 1.

Etter Topas-linjen var det tid for å bruke en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) for å studere detaljene på havbunnen ved hjelp av høyoppløselig video. ROV-linjen ble planlagt med start på den finkornete mudderbunnen i vest. Vi kjørte så østover langs bunnen der vi plutselig møtte en bratt fjellvegg med lagdelte bergarter og et variert dyreliv.

Sedimenter på bunnen
Figur 3. Bilde fra ROV-video som viser overgangen mellom finkornet sedimentbunn til venstre i vest, og lagdelte, sedimentære bergarter til høyre i øst. Legg merke til det yrende dyrelivet på fjellveggen, med blant annet hvite svamper og reker. Avstanden mellom de røde laseprikkene er 10 cm.
sedimentære bergarter
Figur 4. Bilde fra ROV-video som viser lagdelte sedimentære bergarter (horisontale striper). Legg merke til grensen mellom fint lagdelte sedimentære bergarter nederst i bildet, muligens skifer/leirstein, og tykkere lag med sedimentære bergarter i øverste del av bildet, muligens vekslende lag av sandstein og skifer. Avstanden mellom de røde laseprikkene er 10 cm.
Sedimentære bergarter
Figur 5. Bilde fra ROV-video som viser fint lagdelte sedimentære bergarter; horisontale striper i bildet. Fjelloverflaten er delvis dekket av et tynt lag med løse, finkornete sedimenter. Fjellsiden er også full av reker. Avstanden mellom de røde laseprikkene er 10 cm.

Sørover fra Langesund befinner vi oss på grensen mellom sedimentære bergarter fra kambrosilur - kambrium-, ordovicium- og silurtiden - i vest, og sedimentære, vulkanske og intrusive bergarter fra karbon- og permtiden i øst. 

Bergarter fra perm-tiden i dette området ble dannet samtidig med at det var voldsom vulkansk aktivitet i Oslofeltet, helt fra Hamar i nord og sørover langt ut i Skagerrak. Vestgrensen av Oslofeltet, eller Oslograben som det også kalles, går ganske nær her vi befinner oss. Uten prøvetaking er det derfor vanskelig å si nøyaktig hvilke bergarter dette er, og hvor gamle de er. Dette får bli en oppgave for framtida.