Nyheter

Mareano er på tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder.

Eit tverretatleg forprosjekt har evaluert om Noreg har gode nok data frå hav og kyst til å lage økosystemkart til bruk i naturrekneskap. Her er data frå Mareano sentrale. Les resultata i prosjektrapporten.

Alle dyr skiller ut små mengder DNA til omgivelsene sine. Det kan forskerne bruke til å se hvilke dyr som lever i et område.

Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.

Og det var flest av de minste plastbitene.

Sårbare habitater, kunstig intelligens og metoder for kartlegging av hva som lever på havbunnen var temaene da Mareano ble presentert i Hong Kong.

Mareano skal kartlegge med ubemanna overflatefartøy (USV) i Nordsjøen i år. Ein open anbodskonkurranse er publisert.

Hele 44,4 km med havbunn ble filmet, og det ble hentet opp prøver av sedimenter og bunndyr fra 20 steder.

Forskerhjørnet: I mai 2025 holdes GeoHab2025-konferansen i Florida Keys, USA. Fordi konferansen i 2024 ble arrangert i Arendal, er studenter fra Norge spesielt invitert til å delta og motta reisestøtte. Søknadsfristen er 17. januar.

Ein anbodskonkurranse for kartlegging med ubemanna overflatefartøy (USV) i Nordsjøen vil bli annonsert i januar 2025.

Toktdagbok: Årets siste tokt ble preget av klassisk høstvær i Nordsjøen, men vi er likevel godt fornøyde med å ha klart å gjennomføre 8 fullstasjoner og 51 videostasjoner.

Toktdagbok: Så langt i toktet med FF «G.O. Sars» har vi sett store mengder med sandholdig slam, til tider med innslag av grus. Selv om myke sedimenter ikke alltid er de mest spennende for steingale geologer, kan de ofte gi viktig informasjon om biologiske spor og aktiviteten inne i sedimentene.

Det strømmer på med nye havbunnskart fra norske havområder gjennom det snart 20 år lange kartleggingsprogrammet Mareano.

Toktdagbok: Dårlig vær gjorde at vi måtte trekke inn i Boknafjorden. Da dukket det opp en mulighet til å undersøke kaldtvannskorallrevene ved Kjølvikskorpa i Ryfylke.

Toktdagbok: Havforskningsinstituttets nye ROV Freyja er med på Mareano-tokt for første gang. ROV er en engelsk forkortelse for Remotely Operated Vehicle, en robot som blir fjernstyrt, i dette tilfelle fra FF «G.O. Sars».

Mareano ønsker å kartlegge med ubemanna overflatefartøy (USV) i 2025. No frir programmet til industrien: Vi treng løysingsforslag til bruk av USV som kartleggingsplattform – allereie innan 16. desember.

Toktdagbok: På dette toktet er vi i Nordsjøen. I løpet av de neste ukene skal vi kartlegge havbunnen i områder som er aktuelle for utbygging av havvind.

Brukerne av Mareano-programmet søker først og fremst etter kartdata – og helst i områder med aktivitet til havs, gjerne knyttet opp mot næringsutvikling. De fleste som har svart på spørsmål i en ny undersøkelse ønsker imidlertid bedre brukerveiledninger og økt dekningsgrad av data.

Noreg og resten av verda skal redusere klima- og miljøpåverknad. Dette får betydning for kartleggingsarbeidet i Mareano framover. Den største påverknaden frå Mareano er bruk av store fartøy og fossilt drivstoff i feltarbeidet. Feltarbeidet er også den største kostnaden for kartleggingsprogrammet. 

Området som er dekka strekk seg frå Norskerenna, kryssar eit tobisfelt på Nordsjøplatået, og endar opp ved havvindområdet Sørlege Nordsjø 2. Terrengmodellar, karttenester og datasett frå Kartverket er tilgjengeleg på geonorge.no.

Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon. - De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.

Forskerhjørnet: NGUs kart over bunnsedimenter - kornstørrelse - gir en god oversikt over hvor man finner ulike bunntyper, som sandholdig slam, slamholdig grus osv. Nå lanserer vi sju nye temakart, som alle er avledet fra kornstørrelseskartet. 

– Vi har aldri sett så store mengder plast over et større område som det vi observerte i Norskerenna utenfor Skagerrak, sier forsker.

Klimaendringer påvirker økosystemene i havet, og har blant annet ført til økte temperaturer og minkende havis. Flere menneskelige aktiviteter påvirker også livet i havet. Det framgår av forvaltningsplanene for de norske havområdene, som regjeringen la fram for Stortinget i april.

Kan ei datamaskin hjelpe til med å identifisere dyra på havbotnen? Svaret er ja – den må berre lære å spele bildelotto først.

Toktdagbok: Manglende brikker er som «stein i skoa» for alle puslespill-entusiaster. Mareano hadde mange hull i bildet i Kvitøyrenna nord i Barentshavet. I april seilte vi nordover igjen, og lette etter manglende brikker for å kunne pusle sammen spillet i denne delen av Arktis.

Toktdagbok: Mareano fortsetter å samle informasjon om miljøgifter på havbunnen i Kvitøyrenna. Til tross for den tette drivisen, ble det på årets tokt tatt prøver fra to nye lokaliteter i dette området. Kartleggingen som ble påbegynt her i 2019 blir dermed nå ferdigstilt. Prøvene blir analysert for både menneskeskapte miljøgifter og stoffer som forekommer naturlig i miljøet.  

Toktdagbok: Hvordan ser en typisk dag ut for geologene på tokt i regi av Mareano? Sammen med biologer ser vi på direktesendte videoer fra vår fjernstyrte undervannsfarkost (ROV) og noterer oss bunntyper, som varierer fra leire til steinblokker og fast fjell.

Toktdagbok: Der tidligere istider har dannet trau på havbunnen, finner vi i dag et rikt mylder av liv. Vakre, fargerike dyr danderer seg pent på og mellom mudder, sand, grus, stein og blokker – underlaget den siste istiden la igjen i Barentshavet.

Toktdagbok: Dette er den fjerde gangen Mareano har tokt som dekker deler av Kvitøyrenna, og vi begynner å få et godt overblikk over mangfoldet av dyre- og plantelivet på havbunnen slik vi kan observere det på video.