Nyheter

Forskerhjørnet: NGU og Havforskningsinstituttets nye miljøkjemirapporter for Norskehavet og Spitsbergenbanken er lagt ut her på mareano.no.

Nå foreligger en oversikt over miljødata fra norske havområder som ennå ikke er gjort tilgjengelig. – Meget nyttig, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Toktdagbok: På Mareano-toktet til Nordsjøen har vi senket videokameraet ned til havbunnen, og sett mange flate landskap med sandbunn hvor vi bare så sjøstjerner og flyndrer. Men noen ganger kommer vi til andre landskap som får oss alle til å sette oss opp og si «wow»!

Toktdagbok: Da vi ankom den sørlige delen av Nordsjøen ble vi møtt av et svært flatt, om enn noe bølgende landskap, som raskt kan sende tankene til sanddynene eller strendene i Danmark. Vi er på tokt og studerer havbunnen fra en videorigg senket ned fra FF «G.O. Sars».

Toktdagbok: Alle vet at det er mye olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, og at det er mye fisk over havbunnen, men hvordan ser selve havbunnen ut? «Sand og mudder» vil kanskje mange si. Det er helt riktig, men på siste tokt i Nordsjøen fant vi også helt andre – og spennende – naturtyper!

Toktdagbok (skrevet i påsken): På årets første Mareano-tokt er vår nyanskaffede ubemannede vitenskapstorpedo, Munin+, en selvskreven toktdeltaker; en fem meter lang sylindrisk ubåt fullstappet med utstyr og sensorer som hjelper oss med å kartlegge havbunnen.

Toktdagbok (skrevet i påsken): Følg forskerne i jakten på sannheten om den gule anemonen.

Mareano-programmet har satt kursen mot Nordsjøen. I påskeuka skal medarbeidere om bord på FF «G.O. Sars» kartlegge bunntyper og leveområder for fiskearten tobis.

I år skal Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen. Fugro Germany Marine GmbH vann anbodskonkurransen. 

Nede i havbunnen kan det ligge naturlige hydrokarboner fra kull og olje. Vi har sett nærmere på hva som er kilden til hydrokarbonene i havbunnen i ett bestemt område sør for Svalbard.

Forskerne har funnet spor av utslipp fra oljenæringen i Nordsjøen helt nord til Barentshavet.

I 2023 vil Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen.  Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er publisert.

Sjå opptak av webinar frå november og få eit innblikk i korleis Mareano kartlegg havbotn, kva vi gjer i Nordsjøen og sårbar natur i djuphavet. 

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben. Også hvis bestanden øker, viser ny studie.

Vi i Mareano-programmet har et mål om stadig å øke nytteverdien av våre produkter. Vi ønsker å utvikle så gode kart- og datatjenester som mulig, og ber deg derfor om å svare på denne brukerundersøkelsen.

Før toktstart forventet de å finne store områder med uberørt havbunn – og ett og annet trålspor fra fiskeriaktivitet. Fasiten viser et helt annet resultat.

Kartleggingsprogrammet Mareano ble nylig presentert på en konferanse i den brasilianske millionbyen Salvador. Brasil skal utarbeide et nytt, moderne program for havforvaltning, og ønsker blant annet å lære av internasjonale aktører.

Bli med på webinar 24. november. Høyr om kor, kvifor og korleis vi kartlegg havbotnen. Her set vi samstundes kursen mot Nordsjøen, ser på mogleg mineralutvinning og vern av sårbar natur i djuphavet, og får eit syn på Mareanos posisjon i regjeringas havsatsing.

Toktdagbok: Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Toktdagbok: Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

Toktdagbok: Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.

Toktdagbok: Det rike dyrelivet utenfor Utsira i Nordsjøen har satt sine tydelige spor på havbunnen. Vi ser blant annet at ulike organismer gjemmer seg i huler i bunnsedimentene.

Toktdagbok: Vi har vært her ute i noen dager nå, og det er klart: vi er langt nedi sjøfjærland!

Toktdagbok: For første gang samler vi inn data for Mareano i Nordsjøen og Skagerrak-områdene. Akkurat nå er vi på Utsira Nord, dette området skal kartlegges som følge av økende interesse for havvind.

Vi vet at områdene utvalgt som mulige havvindområder har god og stabil vind. Nå undersøker vi hvordan havbunnen ser ut og hva som lever der.

Toktdagbok: Vi nærmer oss stasjon P131 – lokalisert nordvest av Svalbard. Vår NGU-kollega Valérie Bellec har nøye valgt ut denne videolinjen. I planleggingsloggen før toktet hadde hun notert «gass nært overflaten», basert på observasjoner i vannsøylen på akustisk multistråleekkolodd. Denne stasjonen har vi alle ventet på – vi er spente!

Toktdagbok: Toktet nord for Svalbard er godt i gang, og spennende ting dukker stadig opp på skjermene som viser direkte fra havbunnen.

Toktdagbok: Årets andre Mareano-tokt til de polare havområdene rundt Svalbard startet fra Tromsø, som glitret i et (realtivt) strålende sensommervær for anledningen. Ved kai 25 lå selveste bautaen i den irske forskningsflåten, Celtic Explorer, fortøyd og ønsket toktdeltakerne velkommen.

Toktdagbok: Etter å ha filmet 120 lokaliteter og tatt bunnprøver fra ni av dem, er toktet fullført og forskningsfartøyet fylt opp av nye prøver som vi skal analysere når vi kommer på land.

Toktdagbok: Etter å ha undersøkt havbunnen på 103 lokaliteter med video, og samlet inn bunnprøver fra åtte, begynner vi å danne oss et bilde av den dype arktiske bunnfaunaen. Fordelingen av arter endres med dyp, temperatur, bunntype og strømhastighet som styrende faktorer.