Status dekning geo-/bio-/kjemi-stasjoner og dybdedata per 6. juli 2019
Arealdekning for kart publisert av Mareano
Kart og datasett
Km2 2021
Km2 2005–2021
Dybdekartlagte områder
1090
288 750
Geologiske, biologiske og kjemiske kart
24 388
260 632
Havbunn:
Landformer
11 675
226 390
Bunnreflektivitet
92 260
220 000
Bunnsedimenter (kornstørrelse, regional)
14 327
222 737
Bunnsedimenter (dannelse)
11 675
215 980
Sedimentasjonsmiljø
11 675
207 821
Sannsynlige forekomster av korallrev
Ingen nye
35 865
Organisk karbonlagring
538 365
538 365
Kjemi:
Organiske stoffer
8 443
199 786
Uorganiske stoffer
8 443
199 786
Artsmangfold og naturtyper:
Naturtyper - biotoper
Ingen nye
153 893
Naturtyper - sårbare biotoper
Ingen nye
153 893
Naturtyper - marine landskap
Ingen nye
2 429 846
Artsmangfold - korallrev
Ingen nye
210 205
Artsmangfold - korallbunntyper
Ingen nye
233 420
Artsmangfold - biomangfold fra video
24 388
260 632
Artsmangfold - biomasse fra grabb
996
107 640
Artsmangfold - biomasse fra bomtrål
996
107 640
Artsmangfold - biomasse fra slede
996
107 640
Artsmangfold - svampeobs. pr videotransekt
24 388
260 632
Artsmangfold - topp 10-arter
Ingen nye
106 644
Artsmangfold - hornkoraller
24 388
260 632
Artsmangfold - observerte sårbare arter
24 388
260 632
Menneskelig påvirkning - trålspor
24 388
260 632
Menneskelig påvirkning - søppel
24 388
260 632
Produksjonsdata
Ingen nye
106 644
Dekning skyggerelieff, alle norske havområder mai 2019
Sidan oppstarten i 2005 har Mareano kartlagt norske havområde i henhold til geografiske føringar i forvaltningsplanane for Barentshavet og Lofoten, og for Norskehavet. Områda som er blitt kartlagte er havområda utanfor Vest-Finnmark, Troms (Tromsøflaket, Troms III, Eggakanten), Troms II), Nordland (Nordland VI og VII), utvalgte areal utanfor Trøndelag og Møre og Romsdal, utvalgte areal i Barentshavet og rundt Svalbard, samt norsk side av delelinja mot Russland i Barentshavet. Sjå den øvste kartfiguren frå 2019.
Mareano-programmet gjer eigne målingar av djupnedata. I tillegg er det brukt eksisterande data frå Forsvaret, oljeindustri og Olex AS. Både nymålte data i regi av Mareano og data frå andre blir brukt til å lage terrengmodellar og skyggerelieff av havbotnen, som fortløpande blir lagt ut på Mareano sine nettsider for innsyn og på Norge digitalt (www.geonorge.no) for nedlasting.
Havbotnkart med informasjon om botnypar og samansetjing av botnsedimenta føreligg for Nordland VI og VII, Troms II og III, Eggakanten, Tromsøflaket og Vest-Finnmark.
Resultata viser at dei grunne sokkelområda er dominerte av sand og grus, med finkorna sediment i lokale forseinkingar. På kontinentalskråninga og i djuphavet spenner sedimenttypane frå sandig grus øvst i -skråninga, til mudder på djuphavssletta, ofte innblanda med rasavsetjingar (grus, stein og kompakte sediment). Sedimentasjonsmiljøkartet viser kva område som er prega av erosjon eller ikkje-avsetjing, og i kva område det føregår avsetjing. Botnreflektivitetskartet viser kor hard- eller bløtbotn førekjem, og blir bl.a. brukt til å velge ut stasjonar for miljøkjemi- og forureining. Landskapskartet er basert på klassifikasjonssystemet Naturtyper i Norge, og viser at landskapstypane kontinentalsokkelslette, marine dalar, jevn kontinentalskråning, marine gjel og dyphavssletter dominerer.
Mareano kartlegg artsmangfald og naturtypar. Resultata er tilgjengelege som ferdige kart via Mareano si startside.
Kart med biologisk informasjon/biomangfold er lagt ut på nettsidene og er spesifisert for fauna innsamla i ulike økologiske nivå. Artsmangfald for fauna er derfor spesifisert på dei ulike reiskapane som er brukte. Dei mest dominante artane ("topp-ti") for kvar reiskap er tilgjengeleg mht. antal individ og biomasse. Bekrefta registrerte korallførekomstar fins i ferdig kartframstilling, der også korallførekomstar utanfor Mareano-områda er vist. Det er ein generell tendens at artsmangfald er forholdsvis høgt på sokkelen med maksimalverdiar inne ved kysten og på sokkelkanten. Artsmangfaldet avtar med aukande djupne.
Miljøkjemi og forureining er undersøkt ved over 200 lokalitetar i Norskehavet og Barentshavet, både på sokkelen og skråninga ned til >2000 m djup når det gjeld Norskehavet. Resultata er publiserte i fagrapportar på www.mareano.no, og viser at havmiljøet i dei undersøkte områda stort sett er reine, med låge konsentrasjonar av miljøgifter. Konsentrasjonane av PAH og enkelte tungmetall har til dels stor variasjon. Litt forhøga verdiar av forbrennings-PAH er registrert mange stader i sediment avsett i moderne tid. Menneskeskapte organiske miljøgifter, inkludert nye miljøgifter som for eksempel PFAS, er kun funne i spormengder i ope hav. Vi har nyleg utført analyser av mikroplast, og foreløpige resultat viser førekomst av mikroplast i alle prøver tatt ved forskjellige lokalitetar.