Gå til hovedinnhold

Nyheter

Resultat: (586) Viser 31 - 60

Mareano-logo

Bli med på Mareano-konferansen 19. oktober

03.10.2023

Få fersk kunnskap om havbotn og spennande foredrag om marine næringer og internasjonal havkartlegging. Konferansen er gratis.

Gass Fig1 nett

3,3 kilometer høy naturlig gass-søyle

18.08.2023

Verdens kanskje høyeste gass-søyle strømmer ut fra Norges største dyp. Fra 3 900 meters havdyp i Molloydypet vest av Svalbard, driver gassen hele 3,3 kilometer oppover i vannmassene.

Slangestjerne som klamrar seg til piperensar.

Brått var toktet over

17.07.2023

Toktdagbok: Mareanos sommartokt avslutta med observasjon av plast- og metallskrot på dei djupe lokalitetane, mens sjeldan samspel mellom slangestjerner og pipereinsarane fascinerte forskarane. Dessverre avslutta toktet med uventa utfordringar då videoriggen blei tapt på 320 meters djup.

Tokt2 fig2 top metallic box nett

Slam, sennep og Mareano

14.07.2023

Toktdagbok: Vi er no i den djupaste delen av Skagerrak for å undersøkje ein noko uvanleg sjøbotn. Etter 2. verdskrig, og så seint som på slutten av 60-talet, var det vanleg å søkke gammal ammunisjon i djupe vatn eller i sjøen.

Tett bestand av hanefot på sandbunnen.

Sjøfjærenger på dyp slambunn i Skagerrak

10.07.2023

Toktdagbok: Årets andre Mareanotokt foregår fra 3. til 17. juli i Nordsjøen og Skagerrak. Tre områder; vest av Utsira, Lille Fiskebank (sentralt i Nordsjøen) og indre deler av Norskerenna.

Medusahoder og fjærstjerner

Meld deg på Mareano-konferansen 2023

07.07.2023

Du får høyre om dei siste resultata frå Mareano-kartlegginga, nye marine næringar og internasjonal havkartlegging. Velkommen til konferanse 19. oktober i Oslo.

Midt Norge rygger nett ny

Mareano-data i forskning på issmelting i Antarktis

16.06.2023

Britiske og norske forskere har brukt data fra Mareano-programmet til å se på hvor raskt iskappen over deler av Antarktis kan smelte tilbake. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Kaldtvannskoraller

Nytt kart viser kor korallane våre kan trivast

13.06.2023

Noreg har truleg flest kaldvasskorallrev i verda – og dei er truleg viktigare enn vi trudde. På det nye kartet vårt kan du sjå i kva område det er best leveforhold for korallar, og dermed kor det er størst sjanse for å finne dei.

Kjemi Multicorer nett

Lite forurensning i bunnprøver

02.06.2023

Forskerhjørnet: NGU og Havforskningsinstituttets nye miljøkjemirapporter for Norskehavet og Spitsbergenbanken er lagt ut her på mareano.no.

Blogg Primnoa Lophelia sei Sklinnab

Ny oversikt over «ukjente» miljødata fra havbunnen

05.05.2023

Nå foreligger en oversikt over miljødata fra norske havområder som ennå ikke er gjort tilgjengelig. – Meget nyttig, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

O-skjel ser ut nesten som blåskjell. På bildet er det mange o-skjell og steiner som sammen dekker bunnen.

Oase i et tapt land

03.05.2023

Toktdagbok: På Mareano-toktet til Nordsjøen har vi senket videokameraet ned til havbunnen, og sett mange flate landskap med sandbunn hvor vi bare så sjøstjerner og flyndrer. Men noen ganger kommer vi til andre landskap som får oss alle til å sette oss opp og si «wow»!

Begravd Framsidebilde nett

Et landskap begravd i sand

24.04.2023

Toktdagbok: Da vi ankom den sørlige delen av Nordsjøen ble vi møtt av et svært flatt, om enn noe bølgende landskap, som raskt kan sende tankene til sanddynene eller strendene i Danmark. Vi er på tokt og studerer havbunnen fra en videorigg senket ned fra FF «G.O. Sars».

isjell

Spennende naturtyper i Nordsjøen – fra sandbølger til steinurer

14.04.2023

Toktdagbok: Alle vet at det er mye olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, og at det er mye fisk over havbunnen, men hvordan ser selve havbunnen ut? «Sand og mudder» vil kanskje mange si. Det er helt riktig, men på siste tokt i Nordsjøen fant vi også helt andre – og spennende – naturtyper!

farkost

Nordsjødykkeren Munin

13.04.2023

Toktdagbok (skrevet i påsken): På årets første Mareano-tokt er vår nyanskaffede ubemannede vitenskapstorpedo, Munin+, en selvskreven toktdeltaker; en fem meter lang sylindrisk ubåt fullstappet med utstyr og sensorer som hjelper oss med å kartlegge havbunnen.

Gul anemon i havbunnen

Påskemysteriet om den gule anemonen

12.04.2023

Toktdagbok (skrevet i påsken): Følg forskerne i jakten på sannheten om den gule anemonen.

Påsketokt Tobis ErlingSvensen HI mareano

Påsketokt til tobisen i Nordsjøen

31.03.2023

Mareano-programmet har satt kursen mot Nordsjøen. I påskeuka skal medarbeidere om bord på FF «G.O. Sars» kartlegge bunntyper og leveområder for fiskearten tobis.

Utsikt utover Nordsjøen fra fartøy. Lavt skydekke.

Djupnekartlegg i Nordsjøen i 2023

14.03.2023

I år skal Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen. Fugro Germany Marine GmbH vann anbodskonkurransen. 

Bilde av et oljeflak på havoverflaten.

På jakt etter naturlige hydrokarboner

11.01.2023

Nede i havbunnen kan det ligge naturlige hydrokarboner fra kull og olje. Vi har sett nærmere på hva som er kilden til hydrokarbonene i havbunnen i ett bestemt område sør for Svalbard.

En grabb som blir brukt til å hente opp prøver av havbunnen blir tatt om bord på en båt. I bakgrunnen er det en oljeplattform.

Utslipp fra oljenæringen kan spores i havbunnen

05.01.2023

Forskerne har funnet spor av utslipp fra oljenæringen i Nordsjøen helt nord til Barentshavet.

Fotomontasje av fartøy som djupnekartlegg havbotnen. Strålane frå multistråle-ekkloddet dannar ein vifteform frå båten ned til botnen. Ein terrengmodell er redigert inn på havbotnen.

Djupnekartlegging for 2023 ute på anbod

28.12.2022

I 2023 vil Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen.  Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er publisert.

Bubblegum coral

Opptak av webinar: Derfor kartlegg vi havbotnen

22.12.2022

Sjå opptak av webinar frå november og få eit innblikk i korleis Mareano kartlegg havbotn, kva vi gjer i Nordsjøen og sårbar natur i djuphavet. 

Snøkrabbe filmet med videorigg på bunnen av Barentshavet.

Mer enn nok mat til snøkrabben i Barentshavet

14.12.2022

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben. Også hvis bestanden øker, viser ny studie.

Bilde av et forskningsfartøy.

Bli med på brukerundersøkelse

12.12.2022

Vi i Mareano-programmet har et mål om stadig å øke nytteverdien av våre produkter. Vi ønsker å utvikle så gode kart- og datatjenester som mulig, og ber deg derfor om å svare på denne brukerundersøkelsen.

Bilde av svamp i trålspor.

Store mengder trålspor nord for Svalbard

24.11.2022

Før toktstart forventet de å finne store områder med uberørt havbunn – og ett og annet trålspor fra fiskeriaktivitet. Fasiten viser et helt annet resultat.

Fra paneldebatten.

Mareano presentert i Brasil

08.11.2022

Kartleggingsprogrammet Mareano ble nylig presentert på en konferanse i den brasilianske millionbyen Salvador. Brasil skal utarbeide et nytt, moderne program for havforvaltning, og ønsker blant annet å lære av internasjonale aktører.

Steinur på kanten av Malangsgrunnen. Foto: Mareano/HI

Webinar: Derfor kartlegg vi havbotnen

01.11.2022

Bli med på webinar 24. november. Høyr om kor, kvifor og korleis vi kartlegg havbotnen. Her set vi samstundes kursen mot Nordsjøen, ser på mogleg mineralutvinning og vern av sårbar natur i djuphavet, og får eit syn på Mareanos posisjon i regjeringas havsatsing.

Bilde av flere pølselignende sekkedyr på bunnen. Bunnen er dekket av steiner.

Sekkedyr på variert bunnsubstrat

31.10.2022

Toktdagbok: Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Kart som viser dybdeforholdene i Norskerenna og deler av Nordsjøen.

Norskerenna samler slam fra hele Nordsjøen

28.10.2022

Toktdagbok: Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

En sjøkreps som kommer krypende ut av et trålspor. Dette trålsporet ser ut som et pløyespor i en åker.

Et kravlende krepseliv

27.10.2022

Toktdagbok: Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.

En øyepål (Trisopterus esmarkii)

Graveganger og huler i havbunnen

21.10.2022

Toktdagbok: Det rike dyrelivet utenfor Utsira i Nordsjøen har satt sine tydelige spor på havbunnen. Vi ser blant annet at ulike organismer gjemmer seg i huler i bunnsedimentene.