Gå til hovedinnhold
Kart som viser dybdeforholdene i Norskerenna og deler av Nordsjøen.

Kart som viser dybdeforholdene i Norskerenna og deler av Nordsjøen.

Norskerenna samler slam fra hele Nordsjøen

Toktdagbok: Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

Bølgeaktivitet og sterke havstrømmer, som eroderer kyst og grunne havområder, fører sedimenter fra den sentrale og sørlige Nordsjøen, langs kysten av Jylland, til Skagerak. Avsetningen av disse langtransporterte sedimentene er størst i øst, og på den sørlige skråningen av Norskerenna, der hastigheten på bunnstrømmene avtar.

Prøvetaker på dekk.
Prøvetaker med seks sedimentkjerner med uforstyrrede sedimenter på veg inn på dekk.

Mye forurensning

Sedimentære prosesser og geokjemiske forhold, eller miljøtilstanden, i Norskerenna/Skagerak ble for 30 år siden kartlagt i et samarbeid mellom NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket gjennom Skagerrakprosjektet. Her ble det analysert korte sedimentkjerner fra mer enn 100 prøvelokaliteter. Studiet indikerte at Norskerenna mottar betydelige mengder forurensing fra store deler av Europa, inkludert fra petroleumsaktiviteten i Nordsjøen.

På det nylig avsluttede Mareano-toktet ble det samlet inn nye sedimentkjerner fra den østlige delen av Norskerenna. Centimeter-tykke skiver fra disse sedimentkjernene vil bli aldersdatert og analysert for metaller og organisk forurensing. Nye geokjemiske resultater vil kunne fastsette miljøstatusen i området, og sammen med tidligere resultater vil dette gi et unikt datasett for å spore endringer i forurensningshistorien. 

Finne kildene

Metodene for miljøstudier har blitt betydelig forbedret gjennom de siste 30 årene, og de nye sedimentkjernene vil derfor bli analysert for et utvidet utvalg av stoffer. Dette vil gjøre det mulig å peke på kildene til sedimentforurensningen, samt å undersøke hvordan utslippsrestriksjonene har påvirket miljøstatusen i Norskerenna og hele Nordsjøen de siste tiårene.

Bilde av to forskere med en kjerneprøve.
Grethe Tveit og Liv Plassen skiver opp en 50 cm lang sedimentkjerne.