Gå til hovedinnhold
Bilde av flere pølselignende sekkedyr på bunnen. Bunnen er dekket av steiner.

Sekkedyret Ascidia conchilega på hardbunn. Dybde: 84 m.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Sekkedyr på variert bunnsubstrat

Toktdagbok: Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Alle sekkedyr er tvekjønnete, det vil si at de har dobbelt sett med kjønnsorganer (ett for hvert kjønn). Formeringen skjer ved å gyte egg og spermier rett ut i vannmassene. Befruktede egg blir så til larver som svømmer fritt rundt. Larvestadiet er dermed en mekanisme for spredning av sekkedyr utover havbunnen.

Sekkedyrenes larvestadium har en ryggstreng og likner av utseende mest på et lite rumpetroll. Denne ryggstrengen er tilsvarende ryggstrengdyrenes hale, og er en av grunnene til at denne fascinerende dyregruppen er nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg. Imidlertid vil denne tilbakedannes og forsvinne idet larvene slår seg ned på havbunnen og blir til fastsittende dyr som ikke beveger seg gjennom resten av livsfasen.

Tegning av larvestadiet til sekkedyr. De ser ut som rumpetroll.
Skisse av larvestadiet hos gruppen Ascidiacea / sekkedyr.
Bilde av sekkedyr på steinbunn.
Sekkedyr (Ascidia conchilega) filmet på 84 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Sekkedyrene har mange måter å vokse på; noen er kolonidannende og andre er såkalt solitære, det vil si at de vokser som enkeltindivider. Blant de solitære er det ikke uvanlig å finne arter som klumper seg sammen og kan opptre i store konsentrasjoner. En medvirkende årsak til dette er å finne i lengden på larvestadiet til arten: jo lengre larvestadiet er før individet slår seg ned på bunnen, desto større område kan de spre seg over. Noen arter har derimot en preferanse for å bunnslå seg nært artsfrender.

På dette toktet har vi funnet sekkedyr på nær sagt alle bunntyper, fra bløt mudderbunn, via sand og grusbunn og til grunnfjell. Observasjoner fra video-opptak gir oss bilder av arter ned til en viss størrelse, mens vi gjennom analyser av prøver tatt fra bunnen kan få bekreftet hvilke arter vi faktisk ser på video-opptakene.

På bløtbunn finner vi hovedsakelig arten Ascidia obliqua (iflg. Artsdatabanken: skjevsekkedyr/skrukkesekkedyr). På litt hardere bunnsubstrat har vi blant annet funnet artsgrupper som Polycarpa pomaria og Ascidia conchilega. I tillegg fant vi individer vi ikke klarer å identifisere nøyaktig ut fra video (fam. Styelidae, Didemnidae og subfam. Botryllinae).

Bilde av flere sekkedyr som står på havbunnen.
Ulike sekkedyr: i midten er Ascidia cf. Obliqua / skjevsekkedyr, de andre er sannsynligvis Polycarpa pomaria. Dybde: 269 m.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

 

Bilde av en slags hvit nesten rund klump med mange små hull i.
Kolonidannende sekkedyr på bløtbunn, sannsynligvis er det Didemnidae. Dybde: 256 m.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

 

 

Bilde av sekkedyr på en bergvegg.
Sekkedyret Ciona intestinalis filmet på en bergvegg på 84 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

 

Kontakt

Portrettfoto av Genoveva Gonzalez-Mirelis

Genoveva Gonzalez-Mirelis

Havforskningsinstituttet
Forsker
469 34 709