Gå til hovedinnhold
Fra paneldebatten.

Fra paneldebatten. Mareanos Terje Thorsnes (t.v.) snakket litt om bruk av kunstig intelligens for sedimentklassifisering, bunnreflektivitet, modellering av organisk karbon og pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Foto: PGGM

Mareano presentert i Brasil

Kartleggingsprogrammet Mareano ble nylig presentert på en konferanse i den brasilianske millionbyen Salvador. Brasil skal utarbeide et nytt, moderne program for havforvaltning, og ønsker blant annet å lære av internasjonale aktører.

- Invitasjonen viser at Mareano-programmet regnes som et viktig program med høy internasjonal status, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse. 

Forvaltningsplaner

Han holdt foredrag om Mareano og deltok i en paneldebatt på et symposium om marin geologi og geofysikk i begynnelsen av november. I tillegg deltok han på et møte med sentrale aktører i «Programa de Geologia e Geofísica Marinha» (PGGM), en sammenslutning for havvitenskap i Brasil.

Terje Thorsnes og Mareano ble invitert til konferansen av professor Alex C. Bastos ved Espírito Santo-universitetet (UFES), en kjent størrelse i oseanografi. Bastor ønsket at Thorsnes formidlet hvordan Norge arbeider med sine forvaltningsplaner for havområdene, og om Mareanos rolle i dette arbeidet.

Tette kunnskapshull

Terje Thorsnes fortalte generelt at planarbeidet i Norge tar utgangspunkt i næringsinteresser, ressurser, og klima- og miljøutfordringer. Han var innom sektorinteresser som olje og gass, samferdsel og fiskeri, og pekte på at planarbeidet også beskriver mulige konflikter. 

- Men forvaltningsplanene avdekker også kunnskapshull. Det er her Mareanos kartlegging kommer inn. Jeg fortalte om kartleggingsmetodene, våre kart- og dataprodukter, og hvilken teknologi vi bruker, sier Thorsnes.

- Her var jeg innom både autonome undervannsfarkoster (AUV-er), ubemannede overflatefartøyer (USV-er), kunstig intelligens og maskinlæring. Til slutt snakket jeg om FAIR-prinsippene som vi legger til grunn, at alle data skal være findable, accessible, interoperable og reusable.

FN-forpliktelse

Tema for hele den fire dager lange konferansen var «utfordringer ved marin geologi og geofysikk i et scenario med klimaendringer og geopolitisk ustabilitet». Deltakerne gjennomgikk nye institusjonelle samarbeid, utarbeidet handlingsplaner og foreslo framtidige prosjekter knyttet til Brasils marine arealplanlegging og havforvaltning. 

19 prosent av det sør-amerikanske landets brutto nasjonalprodukt (BNP) kommer fra havet. Brasils havrom, som gjerne blir kalt «Blue Amazon», omfatter 5,7 millioner kvadratkilometer, og er dermed tre ganger større enn Norges areal til havs. Under FNs havkonferanse i 2017 forpliktet Brasil seg til å gjennomføre marin arealplanlegging i sine havområder innen 2030.

Konferansen samlet 200 deltakere og ble holdt i delstadshovedstaden Salvador med tre millioner innbyggere i delstaten Bahia nordøst i landet.

Terje Thorsnes og konferansekomiteen.
Mareanos Terje Thorsnes (i midten) sammen med konferansekomiteen før møtene startet i Brasil. Foto: PGGM

Kontakt

Bilde av Terje Thorsnes

Terje Thorsnes

Norges geologiske undersøkelse
452 81 775