Nyheter

Toktdagbok: Etter 12 innholdsrike dager i Nordsjøen om bord på FF «Kronprins Haakon» nærmer Mareano-toktet seg slutten for denne gang.

Toktdagbok: De siste dagene har vi avdekket en verden under havoverflaten som er langt mer variert enn det enkle bildet av "sand og mudder" mange kanskje forestiller seg.

Toktdagbok: Siste del av årets første Mareano-tokt kartlegger mulige havvindområder i området kalt Sørlige Nordsjø II. Dette er et grunt havområde med vanndyp på 50-70 meter. Etter siste istid var dette tørt land og leveområde for både mammut og mennesker.

Toktdagbok: Starten av årets første Mareano-tokt har hatt fokus på områdene rundt Troll-feltet i Nordsjøen. Her kartlegger Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøklelse bunnforhold og naturmiljø i området Vestavind B, med tanke på mulig framtidig vindkraftutbygging.

Toktdagbok: I nydelig solskinn og med bergensvår i luften gikk mobiliseringen av FF «Kronprins Haakon» for årets første Mareano-tokt knirkefritt, som velsmurte dørhengsler.

- Mikroplast finnes så å si overalt, forteller geokjemiker Henning K. B. Jensen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Nylig arrangerte Mareano-programmets kjemigruppe et fagmøte om mikroplast i marine sedimenter.

Forskerhjørnet: I mai 2024 holdes GeoHab2024-konferansen i Arendal. Konferansen samler forskere fra hele verden som med et vidt spekter av verktøy utvikler nye metoder for kartlegging av habitater på havbunnen.

Terrengmodellar frå havvindområdet Sørleg Nordsjø 2, både karttenester og datasett, er publisert i Kartverkets tenester.

I 2024 vil Mareano-programmet djupnekartleggje område i Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse er publisert.

Toktdagbok: Mareanos høsttokt var lagt til Skagerrak. Ett av målene var å undersøke om tråling påvirker havbunnen slik at karbon frigjøres fra sedimentene, med negative effekter på miljøet.

- Vi må forstå havet! Norges nye klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var klokkeklar under den nylig avholdte Mareano-konferansen: - Utvikling og forvaltning av havet må bygge på kloke avveininger der kunnskap er en ekstremt viktig forutsetning.

Toktdagbok: Bambuskorallskog er en naturtype som domineres av bambuskorall (Isidella lofotensis). Den er begrenset i utbredelse til enkelte dype fjorder og enkelte små forekomster på norsk kontinentalsokkel.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) våren 2023 fram en oversikt over norske havområder de mener kan være egnet for energiproduksjon, spesifikt havvindanlegg.

Toktdagbok: I sjøkart kan vi se at det går en dyp renne i havbunnen sørover fra Langesund og Langsundbukta. Rennen, som på det dypeste er over 400 meter, kan betraktes som en fortsettelse av Frierfjorden-Langesundfjorden ut i Skagerrak.

Etter over 80 år på havbotnen er det som truleg er vraket av den britiske ubåten HMS Thistle oppdaga utanfor Rogaland.

Toktdagbok: Årets tredje og siste Mareano-tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi er i gang. Denne gangen er målet å gjøre ferdig kartleggingen av de kystnære havområdene i Skagerrak som ble startet i fjor.

Få fersk kunnskap om havbotn og spennande foredrag om marine næringer og internasjonal havkartlegging. Konferansen er gratis.

Verdens kanskje høyeste gass-søyle strømmer ut fra Norges største dyp. Fra 3 900 meters havdyp i Molloydypet vest av Svalbard, driver gassen hele 3,3 kilometer oppover i vannmassene.

Toktdagbok: Mareanos sommartokt avslutta med observasjon av plast- og metallskrot på dei djupe lokalitetane, mens sjeldan samspel mellom slangestjerner og pipereinsarane fascinerte forskarane. Dessverre avslutta toktet med uventa utfordringar då videoriggen blei tapt på 320 meters djup.

Toktdagbok: Vi er no i den djupaste delen av Skagerrak for å undersøkje ein noko uvanleg sjøbotn. Etter 2. verdskrig, og så seint som på slutten av 60-talet, var det vanleg å søkke gammal ammunisjon i djupe vatn eller i sjøen.

Toktdagbok: Årets andre Mareanotokt foregår fra 3. til 17. juli i Nordsjøen og Skagerrak. Tre områder; vest av Utsira, Lille Fiskebank (sentralt i Nordsjøen) og indre deler av Norskerenna.

Du får høyre om dei siste resultata frå Mareano-kartlegginga, nye marine næringar og internasjonal havkartlegging. Velkommen til konferanse 19. oktober i Oslo.

Britiske og norske forskere har brukt data fra Mareano-programmet til å se på hvor raskt iskappen over deler av Antarktis kan smelte tilbake. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Noreg har truleg flest kaldvasskorallrev i verda – og dei er truleg viktigare enn vi trudde. På det nye kartet vårt kan du sjå i kva område det er best leveforhold for korallar, og dermed kor det er størst sjanse for å finne dei.

Forskerhjørnet: NGU og Havforskningsinstituttets nye miljøkjemirapporter for Norskehavet og Spitsbergenbanken er lagt ut her på mareano.no.

Nå foreligger en oversikt over miljødata fra norske havområder som ennå ikke er gjort tilgjengelig. – Meget nyttig, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Toktdagbok: På Mareano-toktet til Nordsjøen har vi senket videokameraet ned til havbunnen, og sett mange flate landskap med sandbunn hvor vi bare så sjøstjerner og flyndrer. Men noen ganger kommer vi til andre landskap som får oss alle til å sette oss opp og si «wow»!

Toktdagbok: Da vi ankom den sørlige delen av Nordsjøen ble vi møtt av et svært flatt, om enn noe bølgende landskap, som raskt kan sende tankene til sanddynene eller strendene i Danmark. Vi er på tokt og studerer havbunnen fra en videorigg senket ned fra FF «G.O. Sars».

Toktdagbok: Alle vet at det er mye olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, og at det er mye fisk over havbunnen, men hvordan ser selve havbunnen ut? «Sand og mudder» vil kanskje mange si. Det er helt riktig, men på siste tokt i Nordsjøen fant vi også helt andre – og spennende – naturtyper!

Toktdagbok (skrevet i påsken): På årets første Mareano-tokt er vår nyanskaffede ubemannede vitenskapstorpedo, Munin+, en selvskreven toktdeltaker; en fem meter lang sylindrisk ubåt fullstappet med utstyr og sensorer som hjelper oss med å kartlegge havbunnen.