Nyheter

Toktdagbok: Årets tredje og siste Mareano-tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi er i gang. Denne gangen er målet å gjøre ferdig kartleggingen av de kystnære havområdene i Skagerrak som ble startet i fjor.

Få fersk kunnskap om havbotn og spennande foredrag om marine næringer og internasjonal havkartlegging. Konferansen er gratis.

Verdens kanskje høyeste gass-søyle strømmer ut fra Norges største dyp. Fra 3 900 meters havdyp i Molloydypet vest av Svalbard, driver gassen hele 3,3 kilometer oppover i vannmassene.

Toktdagbok: Mareanos sommartokt avslutta med observasjon av plast- og metallskrot på dei djupe lokalitetane, mens sjeldan samspel mellom slangestjerner og pipereinsarane fascinerte forskarane. Dessverre avslutta toktet med uventa utfordringar då videoriggen blei tapt på 320 meters djup.

Toktdagbok: Vi er no i den djupaste delen av Skagerrak for å undersøkje ein noko uvanleg sjøbotn. Etter 2. verdskrig, og så seint som på slutten av 60-talet, var det vanleg å søkke gammal ammunisjon i djupe vatn eller i sjøen.

Toktdagbok: Årets andre Mareanotokt foregår fra 3. til 17. juli i Nordsjøen og Skagerrak. Tre områder; vest av Utsira, Lille Fiskebank (sentralt i Nordsjøen) og indre deler av Norskerenna.

Du får høyre om dei siste resultata frå Mareano-kartlegginga, nye marine næringar og internasjonal havkartlegging. Velkommen til konferanse 19. oktober i Oslo.

Britiske og norske forskere har brukt data fra Mareano-programmet til å se på hvor raskt iskappen over deler av Antarktis kan smelte tilbake. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Noreg har truleg flest kaldvasskorallrev i verda – og dei er truleg viktigare enn vi trudde. På det nye kartet vårt kan du sjå i kva område det er best leveforhold for korallar, og dermed kor det er størst sjanse for å finne dei.

Forskerhjørnet: NGU og Havforskningsinstituttets nye miljøkjemirapporter for Norskehavet og Spitsbergenbanken er lagt ut her på mareano.no.

Nå foreligger en oversikt over miljødata fra norske havområder som ennå ikke er gjort tilgjengelig. – Meget nyttig, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Toktdagbok: På Mareano-toktet til Nordsjøen har vi senket videokameraet ned til havbunnen, og sett mange flate landskap med sandbunn hvor vi bare så sjøstjerner og flyndrer. Men noen ganger kommer vi til andre landskap som får oss alle til å sette oss opp og si «wow»!

Toktdagbok: Da vi ankom den sørlige delen av Nordsjøen ble vi møtt av et svært flatt, om enn noe bølgende landskap, som raskt kan sende tankene til sanddynene eller strendene i Danmark. Vi er på tokt og studerer havbunnen fra en videorigg senket ned fra FF «G.O. Sars».

Toktdagbok: Alle vet at det er mye olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, og at det er mye fisk over havbunnen, men hvordan ser selve havbunnen ut? «Sand og mudder» vil kanskje mange si. Det er helt riktig, men på siste tokt i Nordsjøen fant vi også helt andre – og spennende – naturtyper!

Toktdagbok (skrevet i påsken): På årets første Mareano-tokt er vår nyanskaffede ubemannede vitenskapstorpedo, Munin+, en selvskreven toktdeltaker; en fem meter lang sylindrisk ubåt fullstappet med utstyr og sensorer som hjelper oss med å kartlegge havbunnen.

Toktdagbok (skrevet i påsken): Følg forskerne i jakten på sannheten om den gule anemonen.

Mareano-programmet har satt kursen mot Nordsjøen. I påskeuka skal medarbeidere om bord på FF «G.O. Sars» kartlegge bunntyper og leveområder for fiskearten tobis.

I år skal Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen. Fugro Germany Marine GmbH vann anbodskonkurransen. 

Nede i havbunnen kan det ligge naturlige hydrokarboner fra kull og olje. Vi har sett nærmere på hva som er kilden til hydrokarbonene i havbunnen i ett bestemt område sør for Svalbard.

Forskerne har funnet spor av utslipp fra oljenæringen i Nordsjøen helt nord til Barentshavet.

I 2023 vil Mareano-programmet djupnekartleggje i Norskerenna i Nordsjøen.  Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er publisert.

Sjå opptak av webinar frå november og få eit innblikk i korleis Mareano kartlegg havbotn, kva vi gjer i Nordsjøen og sårbar natur i djuphavet. 

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben. Også hvis bestanden øker, viser ny studie.

Vi i Mareano-programmet har et mål om stadig å øke nytteverdien av våre produkter. Vi ønsker å utvikle så gode kart- og datatjenester som mulig, og ber deg derfor om å svare på denne brukerundersøkelsen.

Før toktstart forventet de å finne store områder med uberørt havbunn – og ett og annet trålspor fra fiskeriaktivitet. Fasiten viser et helt annet resultat.

Kartleggingsprogrammet Mareano ble nylig presentert på en konferanse i den brasilianske millionbyen Salvador. Brasil skal utarbeide et nytt, moderne program for havforvaltning, og ønsker blant annet å lære av internasjonale aktører.

Bli med på webinar 24. november. Høyr om kor, kvifor og korleis vi kartlegg havbotnen. Her set vi samstundes kursen mot Nordsjøen, ser på mogleg mineralutvinning og vern av sårbar natur i djuphavet, og får eit syn på Mareanos posisjon i regjeringas havsatsing.

Toktdagbok: Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Toktdagbok: Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

Toktdagbok: Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.