Geologenes liv på FF «Kronprins Haakon»

ROV-en tar også prøver for oss, som vi tar hånd om etter at videoanalysen er over. På noen få stasjoner tar vi enda flere prøver for å få ekstra informasjon, som for eksempel kjemisk sammensetning.

Mareanos havbunnskartlegging er basert på visuelle undersøkelser fra video, og geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking. Videoundersøkelsene planlegges på en systematisk måte for å dokumentere de ulike havbunnsmiljøene innenfor hvert undersøkelsesområde.

Sammen i videorommet

På Mareano-tokt er Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) likeverdige partnere. Operasjonelle vurderinger og avgjørelser om valg av stasjoner er et felles ansvar som hviler på både toktleder og sjefsgeolog.

Hver videoundersøkelse går i en rett linje som er 225 meter lang, og flere «videolinjer» samles inn hver dag. Videoregistrering er altså en stor del av arbeidshverdagen vår på tokt. Geologer og biologer sitter sammen i videorommet og tolker bildene som strømmer live opp fra havbunnen. Vi dokumenterer bunntypen og noterer ned alle tegn til geologiske prosesser, mens biologene logger faunaen. Endring i bunntype gjenspeiles gjerne i den observerte faunaen. 

For å understøtte videotolkningene våre tar vi også prøver fra havbunnen. På dette toktet bruker vi undervannsroboten Ægir 6000 for videoinnsamling. Denne ROV-en har armer som kan hente inn sedimentprøver ved for eksempel å presse ned 40 cm lange prøverør i havbunnen. Det er mulig der sedimentene er finkornige og havbunnen myk.

På hardere havbunn kan vi bruke en «scoop» for å ta en prøve. Disse prøvene er til stor hjelp for å verifisere videotolkningen. Vi tar også med en liten delprøve tilbake til NGU for videre tolkning og kartlegging i etterkant av toktet.    

Ved noen stasjoner bruker vi et større utvalg av innsamlingsutstyr; grabber og forskjellige kjerneprøvetakere. Mye av dette utstyret brukes også av biologene og kjemikerne om bord. Biologene bruker i tillegg utstyr som bomtrål og slede, som også kan gi geologene nyttig informasjon, som for eksempel om det er grus eller stein i prøvene.

Ekstra informasjon

Geologene beskriver de geologiske egenskapene til prøvene som hentes opp med grabbene og boks-kjerneprøvetakeren. Disse gir lignende informasjon som pushkjernene og scoopen, men er mindre deformert fordi de ikke må trykkes eller helles ut av rørene før vi undersøker dem. Slik kan vi også registrere eventuell lagdeling i sedimentene, og da spesielt på grunn av variasjon i kornstørrelse. Andre nyttige egenskaper vi kan observere inkluderer farge, tetthet, vanninnhold og for eksempel karbonatinnhold.

Multi-kjerneprøvetakeren brukes for å innhente sedimentprøver til videre kjemiske analyser. Med denne får vi seks kjerner fra samme posisjon. Om bord måler vi og fotograferer kjernene, og beskriver sediment-egenskapene. 

Når dette er gjort, deler vi opp de to lengste kjernene i 1 cm tykke skiver og fryser de ned. Disse skal måles for tungmetaller, karboninnhold og kjemisk forurensning. Deretter forsegler vi tre kjerner; én blir fotografert med røntgen slik at vi kan studere indre strukturer, mens de to andre analyseres for mikroplast.

En typisk dag om bord

De vitenskapelige operasjonene pågår 24 timer i døgnet, med alt av mannskap gående i skift. Her er et eksempel på et døgn slik det kan se ut for en geolog ombord.

Og slik fortsetter det..

Vi prosesserer også dataene vi samler om bord, ved for eksempel å gå gjennom videolinjene på nytt og hente ut representative bilder, samt å skrive toktdagbøker til Mareanos nettsider. I tillegg er vi sammen med de andre forskerne ansvarlig for å holde lab-ene, konferanserommene og utsiktrommet ryddig og rent - etter geologer blir det jo alltid en del søl ...

Timeplanen er tett, men vi klarer som regel å skvise inn litt trening på treningsrommet, ta en spasertur ut på helikopterdekket, og holde utkikk etter hval og isbjørn når vi ikke må sove.