Sju nye temakart over geologien på havbunnen

Fem av de nye temakartene gir innsikt i hvor man finner mye eller lite slam, sand, grus, stein og blokk, og fjell. 

To andre kart er spesiallaget for å kunne brukes til naturtypekartlegging i systemet «Natur i Norge (NiN) versjon 3.0». De omfatter finmaterialinnhold i sedimenter, og dominerende kornstørrelse.

Slik er havbunnen

Den norske havbunnen er påvirket av mange geologiske prosesser. Det er derfor sjelden at man finner kun slam, sand eller grus. Havbunnen består derimot ofte av blandingssedimenter, med ulike fraksjoner av slam, sand, grus og grovere materiale. Disse har beskrivende navn, som for eksempel «Grusholdig sandholdig slam», «Sand, grus og stein» osv. 

Geologene tar hensyn til innholdet av ulike kornstørrelser i bunnsedimenter under tolkning, men informasjonen om det relative innholdet av ulike fraksjoner kommer ikke tydelig fram i tradisjonelle kart.

Lettere tilgjengelig

Ønsker man for eksempel å vite hvor det er lite eller mye slam, kan det være vanskelig å se gjennom alle bunntypeklasser som inneholder slam og selv vurdere hvor høyt relativt slaminnhold er. Vi har derfor gjort denne type informasjon lettere tilgjengelig ved å lage disse nye temakartene. 

De nye kartlagene gir en forenklet oversikt over innholdet av fire kornstørrelsesfraksjoner i bunnsedimentene, nærmere bestemt slam, sand, grus, stein og blokk, i tillegg til en klasse for fjell og harde sedimenter. Kartlagene er basert på en oversettelse av kornstørrelseskart ved hjelp av anslåtte prosentandeler i hver bunntypeklasse. 

I karttjenesten er disse verdiene gruppert og symbolisert for å gi en god oversikt. Det er viktig å huske at verdiene er anslått og ikke absolutte målte verdier. Kartene er ment å brukes i samme målestokk (1:100 000 – 250 000), som kartene de er avledet fra. 

Nyttig for habitatmodellering

Bunntyper i form av sedimentfraksjoner kan være nyttig til mange formål. Et eksempel er biotopmodellering, og de siste versjonene av Mareanos biotopkart har allerede tatt slik informasjon i bruk. Bruk av sedimentfraksjoner gjør det lettere å gjenkjenne koblingen mellom artsamfunn og bunnsedimenter enn ved bruk av sedimentklasser, hvor relasjoner mellom klasser er mindre tydelige. 

En modell som bruker bunntypeklasser, vil ikke få med seg at for eksempel sandholdig slam og slamholdig sand er ganske like og helt forskjellig fra stein og blokk. Gjør man disse klassene om til sedimentfraksjoner, får modellen den informasjon som trengs for å skille for eksempel biotoper med mye slam fra biotoper med grovere bunn. Bedre tilpasset geologisk informasjon gir bedre biotopkart.

Tilpasset «Natur i Norge NiN 3.0» 

Bunnsedimenter er en viktig miljøvariabel i kartlegging av naturtyper. Natur i Norge (NiN) v. 3.0 ble lansert i november 2023, og systemet tar utgangspunktet i at artsvariasjon er koblet til variasjon i flere miljøvariabler. Som i tidligere versjoner av NiN er tilstedeværelsen av sedimentbunn og/eller fastbunn grunnleggende for å skille mellom hovedtyper. 

Hovedtypen «afotisk saltvannssedimentbunn» dekker store deler av områdene Mareano har kartlagt. For nærmere inndeling i grunntyper er en kombinasjon av dominerende kornstørrelse og innhold av finmateriale - leir pluss silt - avgjørende. NGU har derfor oversatt bunnsediment-klassene - kornstørrelse - til trinn tilpasset NiN-systemet. Disse miljøvariablene er nå tilgjengelig for alle.

Vi håper at mange brukere vil få nytte av disse nye temakartene, og at de gjør det lettere å bruke geologisk informasjon til flere formål. Kartene kan brukes enkeltvis, i kombinasjon og som et supplement til våre tradisjonelle kart over bunnsedimenter. Dekning av alle kartene blir utvidet fortløpende med nye resultater fra Mareano-programmet.