Årets Mareano-tokt kartlegger den sørlige delen av området Vestavind B (det sørligste arealet med rødt omriss). Området ligger i Norskerenna, og her finner vi også Troll-feltet. Vanndypet varierer stort sett mellom 310 og 340 m. Dypet øker til rundt 400 m inn mot Norskekysten, men dypeste del av Norskerenna er imidlertid i Skagerrak, med rundt 700 m.
Publisert: 12.03.2024 Oppdatert: 18.03.2024
Vestavind B ligger i den vestlige delen av Norskerenna vest for Sognefjorden. Området er et av flere NVE har pekt ut som kandidat for mulig framtidig vindkraftutbygging. Her finner vi samtidig et av Norges største og viktigste olje- og gassfelt, nemlig Troll.
Norskerenna kan følges fra innerst i Skagerrak og rundt kysten opp mot Måløy. Renna er dannet av isbreer som skuret langs havbunnen og gravde ut sedimentene. Mesteparten av denne erosjonen skjedde i siste del av istiden, som varte i rundt 2,6 millioner år. Før istiden var dypeste del av Nordsjøen lenger vest, i en fordypning som strakk seg sørover mot Nederland. Dette dype havområdet ble imidlertid fylt opp av sedimenter transportert med isbreer og elver før Norskerenna ble dannet (Ottesen m.fl. 2018).
I dag fanger Norskerenna opp en stor del av de finkornete sedimentene som avsettes i Nordsjøen. Bunnprøvene vi får opp på Mareano-tokt herifra består derfor mest av slam. Dette er sedimenter som egner seg godt for analyser av dagens miljø- og forurensingssituasjon, og til å studere hvordan situasjonen har utviklet seg over tid. I Troll-området ligger det opptil 50 m med slam avsatt på havbunnen etter at isen forsvant.
Sedimentene er også lette å grave i, noe som blant annet utnyttes av oljeindustrien, som legger kabler i grøfter på bunnen rundt oljeplattformene. Andre steder ligger det rørledninger der en har brukt pukk fra land som et stabilt underlag for å beskytte rørledningene mot skader.
Ottesen, D., Batchelor, C.L., Dowdewell, J.A. & Løseth, H. 2018: Morphology and pattern of Quaternary sedimentation in the North Sea Basin (52–62°N). Marine and Petroleum geology 98, 836-859. https://doi.org/10.1016/j.marpetgeo.2018.08.022
