På jakt etter vinden – vi kartlegger fremtidens havvindområder

Med oss i verktøykassen har Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse velutprøvd og avansert utstyr som ROV'en Ægir6000 og AUV'en Munin+, og sammen med tradisjonelt utstyr som sedimentgrabber, multicorer, bomtrål og autosiever, vil teamet av forskere og ingeniører utføre dyptgående analyser av både geologiske strukturer og biologiske habitater.

Kartleggingsåret 2024 er i gang

Med høy solfaktor og stor entusiasme gled vi ut Byfjorden og videre nordover Hjeltefjorden etter lunsj på selveste kvinnedagen. Et par timer senere dreide vi mot babord inn i solnedgangen i Fedjeosen med kurs rett vest i retning av Shetland.

I skummende mørke slakket maskinen på fremdriften og vi er nå klare for å starte kartleggingsåret 2024.

På programmet de neste ukene venter en omfattende og viktig oppgave, nemlig å utføre grundige undersøkelser av områdene kalt Vestavind B og Sørlige Nordsjø II. Disse havområdene, som ligger henholdsvis utenfor kysten av Vestland fylke og midt i Nordsjøen, står potensielt på terskelen til å bli kraftsentre for fremtidens grønne energi gjennom havvind-utbygging.

Vitenskapelig formål

Målet med toktet er todelt:

For det første, å kartlegge havbunnen i detalj og identifisere bunnforholdene i noen av områdene som beslutningstakere mener er best egnet for storskala havvindparker.

For det andre, å forstå det økologiske samspillet i disse områdene, slik at en eventuell framtidig utbygging kan gjennomføres med minimal innvirkning på sårbare marine miljø.

Sikrer nødvendig kunnskap

Gjennom å samle omfattende data om bunnforhold og marin biodiversitet, bidrar Mareano-programmet til en bærekraftig tilnærming når det gjelder utviklingen av havvind.

Denne forskningen vil sikre at beslutningstakere er utrustet med nødvendig kunnskap for å balansere energiproduksjonsbehov mot miljøvern. Toktet til Vestavind B og Sørlige Nordsjø II møter utfordringer som sterke havstrømmer og variabel dybde, men det åpner også for muligheter.

Dette toktet er et godt eksempel på et grundig samarbeid mellom forskere, myndigheter, og industripartnere, forent om målet om en bærekraftig og fornybar fremtid. Gjennom deling av data og innsikt mellom forskningsmiljø, myndigheter og industri bygger Mareano-programmet broer for en helhetlig og informert forvaltning av våre havressurser.

Når vi nå legger oss i posisjon over første videostasjon er vi omkranset av de ruvende strukturene på Troll A, B og C. Det er spennende at vi kanskje ligger og dupper i arnegropen til en ny æra for energiproduksjon.