Biomangfoldet i Kvitøyrenna

Toktdagbok: Dette er den fjerde gangen Mareano har tokt som dekker deler av Kvitøyrenna, og vi begynner å få et godt overblikk over mangfoldet av dyre- og plantelivet på havbunnen slik vi kan observere det på video.

Publisert: 19.04.2024 Forfatter: Pål Buhl-Mortensen, Lilja Rún Bjarnadottir og Kjell Bakkeplass

Mareano undersøker naturmangfoldet på havbunnen innenfor områder hvor de forvaltende myndighetene har størst behov for kunnskap om havbunnens miljø. Kunnskap om havbunnens biomangfold, bunnsedimenter og forurensningstatus i den nordlige delen av Barentshavet har vært bestilt siden 2017. Det er derfor svært nyttig at kartleggingsområdet i Kvitøyrenna blir ferdig på dette toktet.

Nå har vi undersøkt havbunnen i Kvitøyrenna fra sør for sydspissen av Kvitøya til vest av nordspissen, på dyp mellom 40 og 350 m.

Høyt kart som viser kvitøyrenna mellom kvitøya, nordaustlandet og storøya — Kart over undersøkelseslokalitetene. Røde punkter viser lokaliteter som er ferdig undersøkt på dette toktet, mens fiolette punkter er lokaliteter som enda ikke er undersøkt. De to fiolette punktene lengst i øst var utilgjengelige pga. sjøis.

Kvitøyrenna ligger mellom Kvitøya og Storøya og kan karakteriseres som en undersjøisk dal. De dypeste delene av renna mellom øyene ligger på 300-400 m og krysses av to terskler på rundt 200 m dyp. Havbunnslandskapet er variert og ofte preget av landformer som morenerygger, lange furer og isfjellpløyespor, som ble dannet av breer og drivende isfjell under istiden. Renna åpnes mot større dyp i Polhavet i nord og Erik Eriksenstretet i sør. På sidene grunner den opp mot de to øyene og den flate kontinentalsokkelen. I den nordlige delen består Kvitøyrenna av krystalline bergarter med en ujevn, kupert overflate, uten mye sedimentdekke, mens i sør er havbunnen karakterisert av en jevnere bunn med sedimentære bergarter og varierende sedimentdekke.

Fjelldyr med moser — Fjellbunn på 275 m dyp nord i Kvitøyrenna. Her var mosdyr og anemoner vanlige.

Masse fjærstjerner og annet liv — Variert fjellbunn på 174m dyp sør i Kvitøyrenna m. ulike fjærstjerner (*Heliometra* og *Poliometra*)

Strømforholdene i Kvitøyrenna er spennende «rester» av Atlanterhavsvann tilført fra nord. Det er den grenen av atlantisk vann som runder nordsiden av Svalbard og dreier øst som også følger Kvitøyrenna sydover. Imidlertid er påvirkningen fra kaldt arktisk vann sterk, og vi finner en spennende fauna med både arktiske og atlantiske arter.

Vi har undersøkt varierende miljøer fra grunn hardbunn (40 m) med rødalgesamfunn til dyp (350 m dyp) bløtbunn dominert av blomkålkoraller, reker og slangestjerner.

På bunnen er det svamer med sterk rød farge som skiller seg ut — Svamper, sammentrukne bløtkoraller, slangestjerner, kråkeboller og mosdyr.

Med ROV (fjernstyrt miniubåt) Ægir har vi muligheten til å samle inn dyr som vi observerer slik at vi kan artsbestemme organismer som er vanskelige å bestemme fra bildene. Til dette formålet har Ægir med seg flere redskap, håv, skuffe og støvsuger, i tillegg til at den kan plukke større organismer med gripeklo.