Gå til hovedinnhold
Tokt til havvindparken Hywind Tampen med G.O. Sars mars 2023, flytende turbiner i soloppgang og dagslys.

Der det skjer. Mange brukere av havbunnsdata ønsker bedre dekning og bedre brukerveiledninger.

Foto: Anne Christine Utne Palm / Havforskningsinstituttet

Brukere ønsker gode kart og data

Brukerne av Mareano-programmet søker først og fremst etter kartdata – og helst i områder med aktivitet til havs, gjerne knyttet opp mot næringsutvikling. De fleste som har svart på spørsmål i en ny undersøkelse ønsker imidlertid bedre brukerveiledninger og økt dekningsgrad av data.

Det viser brukerundersøkelsen "Kunnskap der det syder", som nylig er gjennomført av Mareano. 

Mareano-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Kartverket, Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige driften. Det overordnede ansvaret ligger hos programgruppen, som ledes av Miljødirektoratet.

Forbedre tjenestene

Arbeidet i Mareano-programmet presenteres på nettstedet mareano.no med tilhørende karttjenester.

- Målet for undersøkelsen var å avdekke hvem som bruker data fra Mareano, hvilke data som brukes, hva dataene brukes til og hvilke barrierer brukerne møter. Når vi nå vet mer om det, kan vi forbedre tjenestene, sier senioringeniør Ane Bang-Kittilsen ved NGU. Hun er en av flere som står bak brukerundersøkelsen. 

- Vi har tidligere utført dybdeintervjuer for å kartlegge brukerbehovene. Dette var en åpen spørreundersøkelse for å nå og kvantifisere svar fra en større gruppe brukere, påpeker hun.

Resultatene viser at de fleste av brukerne i undersøkelsen kjenner til Mareano-programmet, og at de besøker nettstedet og bruker kartene «flere ganger i måneden» eller «flere ganger i året».

Mange opplever imidlertid at datadekningen i mange tilfeller er «mangelfull» eller «svært mangelfull». 

- Det er egentlig ikke så merkelig. Det er hele 2,4 millioner kvadratkilometer hav i Norge og «bare» 278 000 av havbunnen er foreløpig kartlagt, forteller dataforvalter Marte Louise Strømme ved Norsk Marint Datasenter i HI.

Gode brukerveiledninger

Deltakerne i undersøkelsen peker også på at er det er stor variasjon i kvalitet og detaljeringsgrad i kartlagene. Mange ønsker mer informasjon om bruksmuligheter og hvordan man finner data, mens andre ønsker at flere typer data blir tilgjengeliggjort, som for eksempel videodata.

- Av andre innspill merker vi oss at svært mange ønsker å se eksempler på bruk av kart og data, brukerne vil gjerne ha 3D-visualiseringer og gode brukerveiledninger. Flere nevner også at det bør være muligheter til å kombinere kartene med andre data, og at de må tilpasses til flere enn ekspertene, opplyser Marte Louise Strømme.

Deltakerne bruker kart og tjenester fra Mareano til blant annet vurdering av marint biologisk mangfold, miljøkonsekvensvurderinger og arealplanlegging.

Utvikle kart- og datasidene

Ane Bang-Kittilsen påpeker at analysearbeidet gir et godt grunnlag for å foreslå og vekte tiltak for modernisering og videre utvikling av mareano.no med de tilhørende karttjenestene. 

- Svar, forslag og kommentarer blir nå brukt i kravspesifikasjonen til utviklingen av en ny kartklient. Enkelte funn er også svært relevant for Mareanos arbeid med FAIR-prinsippene for datahåndtering. Her handler det om at data skal være søkbare, tilgjengelige, interopereable og at de kan gjenbrukes, sier hun.

60 personer innenfor blant annet forskning, forvaltning, planlegging, næringsliv og undervisning deltok i undersøkelsen.