- Bærekraftig bruk av havområdene krever kunnskap

Forvaltningsplanene for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak, oppdateres hvert fjerde år. Målet er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser, og samtidig opprettholde naturmangfoldet, og økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet.

Mareano-bidrag

- Kartleggingsprogrammet Mareano bidrar inn i forvaltningsplanene gjennom kart, data og beskrivelse av blant annet dybde- og bunnforhold, landskap, biologisk mangfold, naturtyper og mikroplast i sedimentene. Det er en viktig oppgave, bærekraft i havområdene krever kunnskap, sier NGUs representant i Mareano-programmets utøvende gruppe, seksjonsleder Lilja Rún Bjarnadóttir.

Forvaltningsplanene legges fram som en stortingsmelding, og fastslår at det de siste 50 årene har vært en omfattende nedgang i sjøfuglbestandene, og at klimaendringer gjør seg gjeldende i form av økt temperatur og minkende havis. Det er også tegn til havforsuring. I tillegg påvirker fiskerier struktur og funksjon i økosystemene, heter det i meldingen, som behandles i Stortinget 13. juni.

Sårbare områder

Det har siden forrige melding til Stortinget om forvaltningsplanene skjedd mye i internasjonalt havsamarbeid. Blant annet har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) vedtatt en ambisjon om nullutslipp fra internasjonal skipsfart innen 2050, mens Norge er en pådriver for å framforhandle en avtale om stans i plastforurensningen innen 2040. Samtidig er Norge forpliktet til en bærekraftig forvaltning av alle norskehavområder innen 2025.

Forvaltningsplanene tar også for seg særlig verdifulle og sårbare områder, såkalte SVO-er. Siden forrige plan er miljøverdiene og sårbarheten i havområdene gjennomgått, samtidig som ny kunnskap har bidratt til en oppdatert avgrensning av SVO-er.

Nye næringer

Mareano-programmet gjennomfører hvert år tverrfaglig kartlegging av flere tusen kvadratkilometer av Norges havbunn. Resultatene fra innsamlingen, blant annet ny kunnskap om miljøforhold og økosystemer fra stadig flere områder, er gratis tilgjengelig for alle. 

- Med økt arealbruk til havs og utbygging av nye havnæringer som for eksempel havvind, og på lengre sikt havbruk, CO2-lagring under havbunnen og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler, blir dette arbeidet stadig viktigere. Bærekraftig bruk og helhetlig økosystembasert forvaltning av havområdene forutsetter solid kartlegging og innhenting av kunnskap, sier seksjonsleder Lilja Rún Bjarnadóttir.