Kursen går mot Kvitøyrenna

Etter fire døgns seilas ankom vi den sørlige delen av Kvitøyrenna, vårt første undersøkelsesområde. Vi var forberedt på at det ville ta tid å ta seg nordover i drivisen, som ligger tett fra Hopendjupet og nordover. Det raskeste er ikke nødvendigvis å holde en rett kurs, men båtførerne studerer radarbildet som viser mengden av is i en radius av 2 km rundt båten. De finner den beste veien med åpninger i isen eller hvor isen ikke er så tykk for å holde farten oppe. Før vi kom inn i isen ble vi også forsinket av ett døgn med en liten storm fra nordøst. Normal fart med fartøyet er rundt 10 knop, men med opp mot seks meter høye bølger og motvind gikk det langsommere. Vel inne i isen går det heller ikke full fart.

Det er ikke første gang Mareano er i området for å kartlegge havbunnen. Første gang var vi i oktober 2019 med "G.O. Sars". Den er ikke isgående, og drivisen stoppet kartleggingen i nordlig del av Kvitøyrenna. I 2022 ble "Kronprins Haakon" brukt i juni måned, og vi fikk samlet inn bunnprøver og filmet havbunnen i de nordligste områdene. Men tiden strakk ikke til for å fullføre hele Kvitøyrenna da andre områder nord for Svalbard ble prioritert.

Den gangen mistet vi også internettforbindelsen før vi ankom Kvitøyrenna, men nå er det godt internett om bord på "Kronprins Haakon", med nye satellitter på stjernehimmelen kan vi nå kommunisere mer effektivt fra toktet og vi kan følge bedre med på satellittkart som viser isforholdene i Arktis og på oppdaterte værkart - helt fantastisk. Vi får se om det holder seg like stabilt i hele området vi skal kartlegge.

På dette toktet er vi 12 forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse. Vi har også med oss ROV (fjernstyrt miniubåt) Ægir 6000 som opereres av et team på seks piloter og teknikere. Med den får vi gode videoopptak og bilder, og vi kan ta prøver av havbunnen med ulike redskap den bringer med seg ned til bunnen. I tillegg benytter vi flere typer prøvetakingsutstyr for å samle inn sedimenter og bunndyr til ytterligere undersøkelser av geologi, artsmangfold og forurensning på havbunnen.

Informasjonen som vi samler inn blir en del av et større samlet kunnskapsgrunnlaget som beskriver naturverdier, og økosystem- og miljøtilstand i disse områdene, og utgjør verdifulle bidrag som kan understøtte forvaltningsavgjørelser om vern og/eller utvidet bruk av områdene.