Nyheter

Toktdagbok: Vi har perfekte forhold med sol og lite vind, og har foretatt 11 video-transekt mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Toktdagbok: Nå har vi samlet inn videolinjer og prøver fra den grunne Spitsbergenbanken sør for Svalbard i Barentshavet. Under gode værforhold samlet vi inn 22 videolinjer fra havbunnen, hver er 700 meter lang, og det er samlet inn bunnprøver fra to såkalte ”fullstasjoner".

Toktdagbok: Ti forskere og forskningsteknikere fra NGU og Havforskningsinstituttet var på plass om bord i G.O. Sars da Mareanos andre tokt av året startet fra Tromsø den 15. august.

Havbunnen og dyrene som lever der, er et enorm matfat for andre dyr. Forskere i Mareano-prosjektet har nå beregnet hvor mange kalorier det er snakk om, og har lagt dem inn på kartet.

Eit heilt nytt sjøkart som dekkjer farvatnet nord for Nordaustlandet, er utgitt. Hovudseriekartet har fått namnet «Nr. 541 Nordporten–Sjuøyane». Farleia til Rijpfjorden blei sjømålt av Kartverket og MAREANO i 2016.

Ledelsen i det norske MAREANO-programmet har lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen. Målet er å stimulere til blå vekst i marin og maritim industri.

Sjømåling på sokkelkanten vest for Spitsbergen på Svalbard, er i gang. Områder vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya ble sjømålt tidligere i år. I løpet av 2017 skal MAREANO kartlegge mange områder langt mot nord, og flere av disse er utsatt for sjøis.

Prøvetakingen for kjemiske analyser av sedimenter har vært meget vellykket på toktet mellom Nordkapp og Sørkapp. Så langt er det hentet opp sedimentkjerner fra fire av de sju boksene i transektet, som er vist på oversiktskartet.

Toktdagbok: Sjøis, kulde og sterk vind har vært de største utfordringene på dette MAREANO-toktet som nå er ferdig.

Toktdagbok: Ctenodiscus crispatus er en liten sjøstjerne med stor betydning der de graver seg gjennom sedimentene (bunnmaterialene). De hjelper til med å “lufte” havbunnen og stimulerer til mikrovekst, noe som bidrar til re-sirkulering og frigjøring av næringssalter. De lever av det organiske materialet i mudderet, og derav navnet muddersjøstjerne (engelsk: Mud Star).

Toktdagbok: Det pågående MAREANO-toktet har kartlagt et kvadratisk område på 27 km × 27 km på Spitsbergenbanken sør for Svalbard.

Toktdagbok: Kartlegging av landformer på havbunnen i Barentshavet viser blant annet hvordan tidligere isbreer har brukt krefter til å forme landskapet med både utgraving og avsetning.

Toktdagbok: Polarfronten, slik den er definert i nyere tid, sammenfaller godt med fasongen på Spitsbergenbanken og strekker seg rundt Bjørnøya. At det kan være kaldt innenfor polarfronten i mars måned har vi fått merke på dette toktet. Det var meningen å kartlegge syv "bokser" (se kart) på dette toktet. To av disse som ligger lengst inn på de grunneste områdene på Spitsbergenbanken, har det ikke vært mulig å komme til på grunn av den tette drivisen.

MAREANO har nå publisert geologiske havbunnskart fra åtte nye områder i Barentshavet. Kartene over bunnsedimenter - kornstørrelse - dekker et transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls Land på Svalbard, og en del av området MAREANO Øst langs grenselinjen mot Russland

Toktdagbok: De første dagene etter ankomst til det nordligste området som skal kartlegges på dette toktet, ble arbeidet hindret av kulde som påvirket utstyr og vanntilførsel. Nå er disse problemene løst, men et nytt har dukket opp: sjøis.

​Kunnskapen om havet som MAREANO samler inn, er viktige bidrag til den blå økonomien, blå vekst og en bærekraftig utvikling i norske havområder. Kartleggingsprogrammet ble presentert i FN i New York tirsdag 28. mars. Se video-opptak av foredraget.

Kartleggingsprogrammet MAREANO er en viktig bidragsyter til kunnskap for den blå økonomi og blå vekst. Se live-stream av når MAREANO presenterer seg selv for FN i New York 28. mars.

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 km havbunn, konstaterer forskere fra Havforskningsinstituttet at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har undersøkt. Selv om mengde søppel avtar mot nord, er det funnet søppel også på de nordligste undersøkte områdene øst for Svalbard.

På ettermiddagen, lørdag 25. mars la ”G.O. Sars” fra kai i Tromsø i ruskevær, med retning sydspissen av Svalbard. Med vind opp i full storm og bølger opp mot 9 meters høyde tar det lenger tid enn planlagt å kjøre båten den 715 km lange strekningen. Vi vil ankomme den nordligste kartleggingsboksen, rett syd for Svalbard natt til tirsdag. På veien passerer vi tett på Bjørnøya.

I år skal det gjennomføres tre tokt for å kartlegge biologi, geologi og kjemi i norske havområder. To tokt går øst i den norske delen av Barentshavet og ett dekker et transekt som starter et stykke nord for Nordkapp og går mot Sørkapp på Svalbard. I tillegg gjennomføres det egne tokt for å dybdekartlegge øst i den norske delen av Barentshavet, ved Svalbard og ved Bjørnøya.

Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.

Nå kan vi avsløre hvordan landskapet kurver seg på bunnen av Spitsbergenbanken på Svalbard. I 2016 dybdekartla Meritaito området for MAREANO.

– MAREANO planlegger tokt til Rijpfjorden de to neste årene. Derfor ble farleden inn til den arktiske fjorden sjømålt sommeren 2016, sier Hanne Hodnesdal i Kartverket.

En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging i Barentshavet øst  og i områder rundt Svalbard, ble publisert 14. desember 2016.

I MAREANO sin årsrapport for 2015 kan du lese om hvilke hvilke aktiviteter som ble gjort i regi av MAREANO i 2015.

Data om flere svamper som er funnet gjennom Mareano-kartleggingen er nylig brukt i en doktorgrad om kjøttetende dyphavssvamp.

En pilotstudie av fem typer nye organiske miljøgifter har påvist lave nivåer for de fleste forbindelser i hele området som er kartlagt gjennom MAREANO. På bakgrunn av resultatene foreslås det videre kartlegging av bare to av de fem undersøkte stoffgruppene. Analysene på de miljøgiftene som er undersøkt regelmessig, viser at det i områdene som er undersøkt i 2015 er lite miljøgifter.

MAREANO kartlegger miljøstatus på havbunnen i norske havområder. Nye resultater fra Storegga i Norskehavet viser en anrikning av barium i bunnsedimentene, som trolig stammer fra boreslam brukt under leting etter olje og gass eller produksjonsboringer. I Barentshavet Øst er det funnet en anrikning av arsen, som er et giftig grunnstoff. Dette kan trolig tilskrives naturlige prosesser i sedimentene.

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) har nyleg evaluert kartlegginga som skjer gjennom MAREANO-programmet. ICES konkluderer med at programmet som kartlegg forhalda på havbotnen i norske farvatn, leverer data, kart og formidling av god standard. Samtidig gir dei mellom anna råd om at programmet bør ha endå klarare og betre definerte mål.

Toktdagbok 20.09.09: Sist fredag forlot ”G.O. Sars” Tromsø med kurs mot Eggakanten for å kartlegge havbunnen. Med om bord er det foruten det faste mannskapet, et toktpersonell med 14 fagfolk først og fremst innen biologi og geologi. En av disse er en gjest fra Jacobs University i Bremen.