Publisert: 26.10.2017 Oppdatert: 31.03.2022
75 personer deltok på MAREANO-konferansen 2017 som ble arrangert i Miljødirektoratets lokaler i Oslo onsdag 18. oktober. Konferansen ble strømmet direkte. Videoopptak kan ses her.
– MAREANO-programmet slår på lyset under vann. Havbunnskartleggingen danner grunnlag for videre kunnskapsbygging, forvalting og blå økonomi. Det er flere som bør få øynene opp og begynne å bruke dataene. La oss håpe dataene blir enda mer brukt enn de er i dag, sa Geir Klaveness fra Klima- og miljødepartementet i sitt foredrag.
Geir Klaveness fra Klima- og miljødepartementet holdt foredrag om kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene som MAREANO er med på å bygge. Foto: Ole Magnus Grønli/Kartverket
Gjennom MAREANO er store områder på havbunnen filmet. På opptakene viser det tydelig hvor på bunnen det ligger avfall, underveis blir både type avfall og mengde registrert. Disse dataene er nylig presentert i en ny publikasjon som dannet grunnlaget for et av foredragene på konferansen.
– Det er viktig for oss å få oversikt over hvor mye avfall som finnes på havbunnen slik at forvaltningen kan sette inn nødvendige tiltak for å rydde opp og utforme virkemidler for å redusere tilførslene, sier Signe Nåmdal fra Miljødirektoratet som er leder av MAREANO sin programgruppe.
I tillegg til foredraget om avfalls-registreringene, var det også foredrag om mikroplastikk i sedimentene og konsekvenser av plast i næringskjeden.
Bunnkartleggingen (dybde, geologi, biologi og kjemi) som utføres gjennom MAREANO pågår for fullt, nye resultater blir klare hvert år. Noen av de siste nye resultatene fra bunnkartleggingen ble presentert på konferansen – i tillegg til foredrag om hvordan ulike grupper bruker resultatene i sitt arbeid.
Øyvind Tappel fra Kartverket viste resultater fra dybdekartlegging på Svalbard. Lilja Rún Bjarnadóttir fra NGU presenterte nye geologiske kart i Norskehavet, Barentshavet og på Spitsbergenbanken, samt status for kjemianalyser. Pål Buhl-Mortensen fra Havforskningsinstituttet presenterte nye resultater fra den biologiske kartleggingen i 2016–2017, biomangfold og sårbare biotoper i Barentshavet. Biologi-, kjemi- og geologikartleggingen i det arktiske klimaet har bydd på nye utfordringer for MAREANOs feltarbeid, som eksempelvis drivis, prøver og utstyr som fryser og kraftig algeoppblomstring som vanskeliggjør gode observasjoner.
Øyvind Tappel fra Kartverket presenterte nye MAREANO-resultater fra 2015 til 2017 og hva vi kan forvente å finne fremover. Dette gjorde han sammen med Lilja Rún Bjarnadóttir fra Norges geologiske undersøkelse og Pål Buhl-Mortensen fra Havforskningsinstituttet. Foto: Ole Magnus Grønli/Kartverket
Data fra MAREANO-programmet gir også viktig kunnskap til fiskerinæringen. Børge Arvesen i Arvesen AS/Nordtorsk AS fortalte hvordan flere fartøy benytter seg av kart- og kartdata fra MAREANO.
– Vi tror at MAREANO kan videreutvikle fisket. Noe som blant annet vil medføre mindre redskapsslitasje og spare CO2 på grunn av mer effektiv fiskeleting. Kartleggingen gjennom MAREANO er viktig for å avgjøre hvilke bunnhabitat som trenger mer eller mindre vern i Barentshavet. Data fra kartleggingsprogrammet kan danne grunnlag for avanserte strømmodeller. Jeg tror MAREANO vil forandre vår måte å tenke på og menneskenes forståelse og fasinasjon av verden under havoverflaten, sa Arvesen i sitt foredrag.
Samtidig understreket Arvesen fiskeriets behovet for mer detaljerte dybdedata enn 50x50 meters grid, som han sier gir et alt for unøyaktig bilde av havbunnen. Dybdedata med 2x2 meter grid er gjort tilgjengelig av Forsvaret i områder på for eksempel Tromsøflaket og i gråsonen:
– Disse dybdedataene er ganske nøyaktig og kan vi se fester som stein, skipsvrak, bergkanter og ujevn bunn etc. Dette gir oss en ganske unik og verdifull forståelse av terrenget under båten, og kan ses sammen med de kontinuerlige dybdedataene som gir sammenhengen bunnstruktur, ifølge Arvesen.
Arvesen AS, morselskapet til Nordtorsk AS, har opprettet et skattefunnprosjekt på fiskeleting og situasjonsforståelse. Prosjektet skal se om marine grunnkart kan gi en videre forståelse og et mer effektivt fiske, og de ønsker å utforske sammenhengen mellom geologi og fisk.
– Koblingen mellom havspørsmål og utenrikspolitikken blir bare sterker og sterkere, sier Bjørnar Dahl Hotvedt i Utenriskdepartementet. Foto: Ole Magnus Grønli/Kartverket
Da stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken ble behandlet 1. juni 2017 var det en sjeldent samstemt innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen, ifølge Bjørnar Dahl Hotvedt i Utenriksdepartementet.
– Bærekraftig bruk av havet er mulig. Vi merker i stadig sterkere grad en tettere kobling mellom havspørsmål og utenrikspolitikk. Havspørsmål har alltid vært veldig bestemmende i Norges forhold til andre land. De siste par årene har det vært en voksende interesse og bevissthet internasjonalt for hvor viktig havet er for verden og hvor viktige havet kommer til å være de kommende tiårene. Dette stiller Norge overfor både utfordringer og muligheter. Norge er usedvanlig godt posisjonert ved å være et land med store havområder og som er store på havnæringer. Omtrent 70 prosent av Norges eksportinntekter kommer fra kyst- og havbaserte næringer, og det er store muligheter for ytterligere vekst, sa Hotvedt i sitt foredrag på MAREANO-konferansen.
«Norge har en betydelig satsing på kunnskapsbygging om havbunnen. Kartleggingen gjennom MAREANO-programmet gir ny kunnskap om utbredelsen av naturtyper og arter i våre havområder, og påvirkningen på disse fra menneskelig aktivitet. Denne kunnskapen gir grunnlag for en bedre forvaltning.» Meld. St. 22 (2016–2017) – Hav i utenriks- og utviklingspolitikken
Stortingsmeldingen tydeliggjør norsk politikk for bærekraftig bruk av havet. Den løfter fram utenrikspolitikkens rolle i å fremme norske havinteresser og norske bidrag til oppfølging av FNs bærekrafts mål nr. 14 om bærekraftig bruk av hav og havressurser. Stortingsmeldingen definerer konkrete tiltak som ivaretar norske havinteresser og legger grunnlag for en norsk lederrolle i havspørsmål internasjonalt.
Konferansen ble strømmet direkte. Her kan du se videoopptak av foredragene fra MAREANO-konferansen 2017.
Signe Nåmdal, leder av programgruppen til MAREANO, ønsket velkommen og var konfransier for konferansen. Foto: Ole Magnus Grønli/Kartverket