Toktavslutning i Tromsø

Toktdagbok: Det ble tidligere i år kjent at jeg fikk muligheten til å skrive en oppgave basert på MAREANO-materiale, noe jeg så klart ikke nølte med å takke ja til. Lite visste denne førstereisjenta om at det hele kom til å ende opp med å få den fantastiske muligheten til å være med på ett skikkelig Mareano-tokt i forbindelse med bacheloroppgaven min. Den 8. november la vi ut fra Longyearbyen om bord i forskningsskipet G.O. Sars med kurs for dyphavet vest for Svalbard.

Mot slutten av siste istid begynte de store isdekkene over Barentshavet og Svalbard å smelte bort. Langs brefrontene i havet kalvet det løs isfjell i store mengder. De store isfjellene drev rundt med vind og strøm, og skrapte ofte ned i havbunnen.

For første gang har Mareano samlet inn video og bunnprøver fra sokkelen og dyphavet vest for Svalbard. Bunndyrsamfunnene her har store likheter med det vi har sett på sokkelskråningen utenfor norskekysten. Men en stor rosa stein, med øyne, har vi aldri sett før!

Mareanos høsttokt er nå i gang igjen etter at forskningsskipet G.O. Sars har vært disponibel for Sysselmannen i forbindelse med helikopterulykken utenfor Barentsburg. På grunn av dårlig vær er datainnsamling i det planlagte området ved delelinjen mot Russland utsatt til neste år. I stedet kartlegger vi utvalgte områder i eggakanten vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya.

På MAREANOs høsttokt i 2017 tas det prøver for kjemiske analyser av sedimenter i området MAREANO Øst, i den sentrale til nordlige delen av Barentshavet. Så langt er det hentet opp sedimentkjerner fra 5 stasjoner.

Toktdagbok: Barentshavet er et rikt hav med mange viktige fiskerier. I Sentralbankrenna som er i den sørlige del av undersøkelsesområdet, er flere av lokalitetene innenfor området kalt Smutthullet. Her har det tidligere, på 1990-tallet, vært drevet med tråling etter torsk. Det var da først og fremst båter fra Island, Færøyene og Grønland uten kvote i norsk sektor som benyttet seg av dette området. I dag er området fullt av lange lenker med teiner etter snøkrabbe, og det er lenge siden det sist ble trålet i området.

Under siste istid var Barentshavet dekket av et flere hundre meter tykt isdekke. Isen hadde sin største utbredelse for 18 000-21 000 år siden. Ettersom isen beveget seg framover og trakk seg tilbake, etterlot den mange spennende formasjoner og strukturer på havbunnen.

For først gang på MAREANOs geologi-biologi-tokt samles det nå inn gravimetridata, eller tyngdemålinger. Dette gjøres med NGUs nye gravimeter, som ble installert på "G.O. Sars" i august.

Toktdagbok: På ettermiddagen, lørdag 21. oktober la "G.O. Sars" fra kai i Tromsø i pent høstvær, med retning mot den sentrale den av Barentshavet. Første stasjon ligger midt i Sentralbankrenna, ca. 380 sjømil nordøst for innseilinga til Tromsø. Det vil si, en tur som det tar om lag 38 timer å seile til, som vi sier, ved en marsjfart på 10 knop.