Publisert: 18.12.2017 Oppdatert: 24.10.2019
PÅ BROA: Skipper Karl Otto Risbakk studerer MAREANO-kart sammen med NGU-forsker Oddvar Longva på broa på "Atlantic Viking".
- Vi skal installere de nye kartene over dybde og bunntyper på i alt 13 fiskefartøy. Flere av båtene går i dag på Barentshavet, men vi skal også teste ut systemet i Sør-Troms og på Søre Sunnmøre, sier forsker Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Han viser til svært gode resultater med denne typen forsøksfiske i Canada: - Fiskerne rapporterer at de både sparer drivstoff og reduserer tap av utstyr, sier Longva.
Det er blant annet det norske kartleggingsprogrammet MAREANO som nå gjør at lyset så å si blir slått på i en stadig større del av kystsonen og åpent hav.
- Gjennom MAREANO og de mer kystnære prosjektene har store og viktige fiskeområder blitt dekket med god kartlegging av både dybdeforhold og bunnsedimenter. Store deler av NGUs bunntypekart og Kartverkets dybdekart er samtidig tilrettelagt på de plattformene fiskefartøyene bruker på broa, forklarer Oddvar Longva.
PÅ BUNNEN: Bunnsedimenter fra Tromsøflaket. Blått angir slam, gult angir sandige sedimenter, oransje angir grus, og rosa angir grus, stein og blokk.
HØY OPPLØSNING: Dybdedata fra Tromsøflaket vist med fem meters oppløsning.
På en brukekonferanse i MAREANO-regi nylig fastslo fiskebåtreder Børge Arvesen at han tror de nye kartene vil forandre måten fiskerne tenker på. - Det vil føre til mindre brukslitasje, spare oss for mye bunkers, og gjøre fisket og letingen etter fiskekvotene mer systematisk og effektivt, sa Arvesen, som understreket at det er nødvendig med god oppløsning, som 5x5 meter grid, for å kunne bruke data.
Bestemmelser i "Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold", som ble vedtatt av Stortinget sist sommer, tilsier at data, med få unntak, kun er tilgjengelige i 50x50 meter grid innenfor den norske territorialgrensen på 12 nautiske mil. Forskriftene til loven er nå under arbeid, og bestemmelsen kan bli myket opp, for eksempel ved at dybdedata ned til 30 meter kan bli frigitt. Utenfor den såkalte 12-mila er data tilgjengelige i full oppløsning, vanligvis presentert i 5x5 meter grid.
- For oss gir et fiske med 50x50 meter grid en altfor liten nøyaktighet i områder nært kysten, understreket Arvesen på MAREANO-konferansen. Tromsørederen eier i dag tråleren «Langnes» og fiskebåten «Nordsild», og er nå i gang med å bygge fiskefartøyet «Nordhavet», som skal leveres i 2019.
DEKNING: Tromsøflaket og den tidligere omstridte "gråsonen" i Barentshavet i 5x5 meters oppløsning.
Oddvar Longva peker på at erfaringene fra Canada og fra Fiskeridirektoratets egne sporingsdata plottet mot MAREANO-kart, viser at det er klare sammenhenger mellom bunntype og aktive fiskefelt. - Derfor er det svært sannsynlig at mer aktiv bruk av bunninformasjonen fra MAREANO kan effektivisere fisket, samtidig som det kan utøves på en mer miljøvennlig måte, mener Longva.
Til sammen har sju trålrederier med havgående fartøy meldt sin interesse for å delta i dette forsøket med aktiv bruk av kartene etter Fiskeridirektoratets oppfordring gjennom havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt.
- Som en start omfatter forsøksfisket utaskjærs bruk av bunntrål og snurrevad. Innaskjærs, som i Sør-Troms og på Søre Sunnmøre hvor kartene er detaljerte, får vi med fiskere som driver med snurrevad, reketrål og line, forklarer Longva.
Målet med prosjektet er å få testet nytteverdien av kartene og medvirke til at informasjonen generelt blir tatt i bruk av fiskerne. I første omgang må skipperne fylle ut et regneark slik at kartene kan forbedres og nytteverdien bli registrert.
FORSKJELLENE: Figuren viser forskjellene mellom oppløsning på 500 x 500 meter (t.v.), 50 x 50 meter (i midten) og 5 x 5 meter (t.h.). Figuren er fra Hola utenfor Vesterålen og man ser tydelig korallrev og sandbølger i bildet til høyre. Illustrasjon: NGU, basert på dybdedata fra Forsvarets forskningsinstitutt.