Utfordrende start for sjømålingstokt ved Svalbard

I 2017 har MAREANO planlagt å dybdekartlegge flere områder langt mot nord. Flere av disse områdene er utsatt for sjøis, og det har vært en utfordring å komme inn i områdene på grunn av sjøis. Isen har ligget tett fra polhavet og ned mot Svalbard i sommer, men da isen endelig løsnet i september fikk fartøyene tilgang til Rijpfjorden og de andre områdene nord for Nordaustlandet.

Fra tre til 3500 meters dyp

Årets sjømålingstokt vil spenne fra grunne områder i Rijpfjorden på tre meter under sjøkartnull, til 3500 meters dyp ytterst i transektene utenfor Kongsfjorden, utenfor Rijpfjorden og utenfor Bjørnøya.

I sommer har Kartverkets eget fartøy MS Hydrograf sjømålt farleder i Storfjorden i ti uker. I hele perioden har mannskapet fulgt med på issituasjonen i Rijpfjorden, men det har ikke vært aktuelt å ta fartøyet inn i området. Da sjøisen løsnet ble kursen satt mot Rijpfjorden etter mannskapsskifte i Longyearbyen 7. september.

– MS Hydrograf og arbeidsbåtene MB Lomvi og MB Havelle prioriterer å sjømåle de grunne områdene i Rijpfjorden. Hvis is- og værforhold tillater det vil Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitt fartøy H. U. Sverdrup II dybdekartlegge de dypere områdene av Rijpfjorden i starten av oktober, forteller Hodnesdal.

Det tyske firmaet Fugro OSAE sjømåler med fartøyet MV Karoline på oppdrag for MAREANO. De sjømålte i Barentshavet på den norske siden av delelinjen mot Russland fram til 1. september. Da startet de med sjømåling i Hinlopenrenna, nord for Hinlopenstretet. MV Karoline har vært inne til manskapsbytte i Longyearbyen 18. september og er nå på vei ut til områdene nord for Nordaustlandet.

– Vi håper nå at isen holder seg borte, og at værforholdene er slik at vi får kartlagt alle de utsatte områdene nord for Nordaustlandet før det blir for mørkt. Fartøyene er avhengig av nok dagslys når de kartlegger blant annet på grunn av fare for å ikke se drivis, sier Arne E. Ofstad, ansvarlig for sjømåling i Kartverket.

NORDENSKIØLDBUKTA: Illustrasjonene viser terrengmodeller basert på nye data som ble samlet inn i 2016 av MS Hydrograf og tilhørende arbeidsbåter i farled inn til Rijpfjorden. Området er Nordenskiøldbukta nord (sør av Sjuøyane), på vei inn mot Rijpfjorden. Dybdeforhold er 0 til 180 meter. Kilde: Kartverket/MAREANO

Sjømåling

Sjømålingen foregår med multistråle-ekkolodd og noen ganger med sediment-ekkolodd i tillegg. Multistråle-ekkolodd gir dybdedata, reflektivitetsdata (hard/bløt bunn) og vannkolonnedata (refleksjoner fra for eksempel gassbobler i vannkolonnen). Sediment-ekkolodd (også kalt lettseismikk eller bunnpenetrerende ekkolodd) trenger litt ned i sedimentene og gir profiler av de øverste sedimentene på havbunnen.

Sjøis

Sjøisen har normalt sin største utbredelse i april måned og minste utbredelse i september, men sjøisen er dynamisk og situasjonen kan endre seg i løpet av timer og dager.

– Det er og har vært ekstra spennende for MAREANO-programmet å følge med på sjøis-situasjonen i år siden flere av områdene som skal sjømåles er utsatt for sjøis. Utbredelsen av sjøis i områdene langt mot nord kan variere mye fra år til år. I år har det vært mye sjøis nord for Svalbard langt ut i sommersesongen, sier Hanne Hodnesdal, ansvarlig for MAREANO i Kartverket.

Se informasjon om iskanten hos Polarinstituttet.

Se iskart på met.no.

Muligheter for å observere framtidige endringer

Området i Rijpfjorden står høyt oppe på ønskelisten over kartlegginger i MAREANO. Problemet har vært tilgangen til fjorden. En sikker farled er en forutsetning for trygg navigasjon inn til fjorden. Sommeren 2016 ble farleden inn til Rijpfjorden sjømålt.

Områder på Svalbard er identifisert som viktige områder å kartlegge så tidlig som mulig, fordi det vil gi oss et kunnskapsgrunnlag som vil gjøre det mulig å observere framtidige endringer, primært som følge av et varmere klima. I tillegg er det interessant å kartlegge områder hvor det ikke er fiskeriaktivitet i dag, men hvor det kan bli aktuelt å fiske i nær framtid.

Rijpfjorden er valgt som representant siden det er en relativt uberørt, arktisk fjord, og det er lite kunnskap om havbunnen i området. Transektet i fjorden som skal kartlegges av MAREANO, inngår i forvaltningsplanen for Barentshavet og deler av området i forvaltningsplanen for Øst-Svalbard.

SVALBARD-TOKT: Kartet viser områder ved Svalbard som skal dybdekartlegges i år og noen av de tidligere kartlagte områdene. Kilde: Kartverket/MAREANO

Les mer:

• Dybdekartlegger ved Svalbard og Bjørnøya
• MAREANO-tokt i 2017
• Dybdekartlegging