Sjømålingstokt på Svalbard

SVALBARD: Kartverkets sjømålings- og moderfartøy MS Hydorgraf ankret opp i den arktiske Rijpfjorden. Foto: MAREANO/Kartverket

Sjømålingstoktet startet da Kartverkets moderfartøy MS Hydrograf ankeret opp i Wordiebukta i september, og arbeidsbåten MB Lomvi sjømålte dag og natt i to uker. Den første uken var preget av sterke sydlige vinder som kom med ekstra fart gjennom Rijpdalen, mellom breene Vestfonna og Austfonna. Dette skapte hindringer i starten, og alternative områder ble da kartlagt. Etter hvert skiftet vindretningen og det ble rolig nok til å foreta mange gode målinger i planlagte områder resten av perioden.

Områdene som ble kartlagt var Wordiebukta, Bengtssenbukta, Vindbukta og ellers i Rijpfjorden, oppkalt etter den nederlandske sjøfareren Jan Rijp.

I tillegg til dybdekartleggingen ble vannkolonnedata og reflektivitetsdata (oftest kalt backscatterdata) også innsamlet.

Vannkolonnedataene er betydelig store mengder data som gir mulighet til å se hvordan vannet ser ut helt ned til havbunnen for hvert ekkolodd-ping. Vannkolonnedataene sier altså noe om hva som oppdages mellom bunnen og multistråle-ekkoloddet.

Refleksivitetsdata (backscatterdata) viser målt lydstyrkesignal, som igjen kan brukes til å analysere bunnforholdene. Sedimenter og stein for eksempel, gir ulik reflektivitet. Dataene vil brukes til nærmere analyse av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Observasjoner

Rijpfjorden er ikke full av liv for det blotte øyet. Det er ingen vegetasjon på land. Mannskapet om bord så mest sel og sjøfugl, og en og annen rev dukket opp på land. Noen brennmaneter ble også observert i den 1-2 graders varme overflaten i sjøen.

Det drev stadig is fra breen i Bengtssenbukta som ble liggende over store deler av fjorden. Strømforholdene i fjorden var ganske rolige.

AND I ISEN: I mørket er det ikke alltid lett å med en gang se om det er is eller en gigantisk hvit and. Foto: MAREANO/Kartverket

Batymetrien i fjorden så ganske likt ut som i en vanlig norsk fjord. Ganske jevnt langs bunnen og bratte skrenter, likt som terrenget over vann. Sjømålingsdataene viser tydelig at det mange steder har det gått skred langs kanten av fjorden og ut i fjorden. Spesielt i Bengtssenbukta så vi slike spor etter skred.

Bunnforholdene var også skiftene mellom sedimenter og bergstein. I blant annet Wordiebukta og Vindbukta viser dybdekartleggingen mange mindre forhøyninger (kanskje er det steiner?) som samlet seg oppå små rygger. Dette kan nok være interessant for geologene fra Norges geologiske undersøkelse og biologene fra Havforskningsinstituttet å se nærmere på når de senere skal ut på biologi-, kjemi- og geologitokt i Rijpfjorden.

SJØMÅLING: Mange mindre forhøyninger med formasjoner som minner om steiner (midt i bildet) samlet oppå små rygger langs havbunnen. Kilde: MAREANO/Kartverket

SJØMÅLING: Skurestriper på havbunnen på 45 meters dyp. Kilde: MAREANO/Kartverket

Kartlegger fortsatt

På returen fra Rijpfjorden ble det et stopp for MS Hydrograf i Ny-Ålesund. Der ble en kopi av dybdedataene lagt igjen. Datasettet ble hentet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitt fartøy H.U. Sverdrup II som fortsatte sjømålingen i Rijpfjorden. H.U. Sverdrup bygger videre på dataene som Kartverkets arbeidsbåt MB Lomvi har samlet inn. MB Lomvi prioriterte å dybdekartlegge de grunneste områdene i Rijpfjorden, mens H.U. Sverdrup II sjømåler de dypere områdene. FFI er fortsatt på sjømålingstokt i Rijpfjorden.

– Det så lenge ut til at vi ikke skulle komme oss inn i Rijpfjorden i år, da isen lå ned mot Svalbard hele sommeren. Først i september åpnet det seg. Da skulle egenglig MS Hydrograf tilbake til fastlandet, men Svalbard-toktet ble utvidet slik at vi fikk sjømålt i Rijpfjorden. Dette er MAREANO-programmet veldig fornøyd med, sier Hanne Hodnesdal, ansvarlig for MAREANO i Kartverket.

Les også:

• Utfordrende start for sjømålingstokt ved Svalbard

• Dybdekartlegger ved Svalbard og Bjørnøya

• Mareano-tokt 2017

• Dybdekartlegging

MAREANO-konferansen 2017

Plast og avfall på havbunnen og kartlegging rundt Svalbard er blant temaene på MAREANO-konferansen i Oslo 18. oktober.

– Vi ser fram til en dag fylt med de siste nye resultatene fra bunnkartleggingen som gjøres gjennom MAREANO og ikke minst å treffe mange av de som bruker resultatene, forteller Signe Nåmdal fra Miljødirektoratet som er leder av MAREANO sin programgruppe.

GOD NATT: MS Hydrograf i Rijpfjorden på Nordaustlandet på Svalbard. Foto: MAREANO/Kartverket

Natt i Rijpfjorden. Foto: MAREANO/Kartverket