Fiskeridirektoratet innførte i oktober i år stans i alt fiske etter kveite i dette havområdet. Bakgrunnen var at det var påvist for høye konsentrasjoner av PCB og andre organiske miljøgifter i fisken. De høye konsentrasjonene ble kjent etter at NIFES hadde analysert kveite fra området.
KVEITE: Det er fortsatt uklart hvorfor atlantisk småkveite er blitt forgiftet i området ved Sklinnabanken. Illustrasjonsfoto: Audun Rikardsen/Havforskningsinstituttet
I budsjettforhandlingene på Stortinget i november ble det oppnådd enighet om å tilføre MAREANO-programmet fire millioner kroner ekstra for å kartlegge det aktuelle området. Den samlede bevilgningen til programmet for 2018 er dermed oppe i 107,4 millioner kroner, fordelt mellom Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket.
Angivelig giftdumping
Det er fortsatt uklart hvorfor atlantisk småkveite er blitt forgiftet i dette området, men flere peker på at det kan ha en sammenheng med angivelig giftdumping fra plastindustrien på 1960- og 1970-tallet. I 1971 skrev Aftenposten blant annet at det nederlandske tankskipet Stella Maris var på veg for å "dumpe 600 tonn giftige klorerte alifatiske hydrokarboner" vest av Haltenbanken og Sklinnabanken.
Aftenposten skrev samme år at området også tidligere var benyttet som dumpingplass for plastindustriavfall. "Det var her den svenske bedriften Fosfatbolaget AB lot flere tusen tonn klorerte alifatiske hydrokarboner gå i sjøen inntil forholdet ble kjent i mai 1970", skrev avisen i 1971.
Ledes av Miljødirektoratet
Prioritering og gjennomføring av aktivitetene i MAREANO blir ledet av Miljødirektoratet. I styringsgruppen sitter representanter fra fem departement; Nærings- og fiskeri-, Klima- og miljø-, Samferdsels-, Olje- og energi-, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.