Gå til hovedinnhold
Sklinnatokt overview lite

På jakt etter forurensningskilder i Sklinnadjupet

Vi har satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland. Her skal vi lete etter forurensningskildene som i fjor høst stengte et fiskefelt.


Oversikt over Sklinnabanken. Det stengte fiskefeltet er markert rødt, toktruta har blå strek og stasjoner for prøvetaking er markert i grønne, gule og røde sirkler. Stasjoner fra tidligere MAREANO-tokt er markert med gule trekanter vest for fiskefeltet. (Klikk på kartet for stor versjon)

Høye konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i atlantisk kveite førte til at Fiskeridirektoratet i oktober 2017 stengte et fiskefelt på nesten 6 500 km2 ved ytre Sklinnadjupet mellom Trøndelag og Nordland. Det er forbudt å fiske kveite i området, uavhengig av størrelse på fisken.

Fire millioner til kartlegging

Stengningen førte til at regjeringen bevilget fire millioner kroner til MAREANO-programmet i 2018 for å kartlegge havbunnen for metaller og miljøgifter i og rundt dette området. Flere har pekt på at forurensningen kan ha en sammenheng med angivelig giftdumping fra plastindustrien på 1960- og 1970-tallet.

MAREANO har satt ned et prosjektteam som skal forsøke å gi svar på hvorfor kveita har så høye nivåer av miljøgifter. Temaet består av forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI), med deltagere fra Kartverket, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

Sedimenter og børstemark

Teamet gjennomfører nå et tidagers spesialtokt med fartøyet MS ”Hydrograf”. Toktet startet fra Rørvik 31. mai og skal etter planen gå frem til 9. juni.

Med på toktet er vi to geologer fra NGU, en kjemiker og en biolog fra HI, og hydrografer fra Kartverket. Nå håper vi på godt toktvær og stille sjø, slik at vi får tatt alle prøvene som planlagt.

Vi har fokus på å ta prøver av sedimenter og børstemark fra flere områder i og utenfor det stengte fiskefeltet. Disse skal analyseres for miljøgifter. Årsaken til de høye konsentrasjonene av miljøgifter i kveite er ikke kjent per dags dato, men kjemiske analyser av prøvene kan være med å avsløre kilden.

FAKTA:

Børstemark: Lever av organiske materialer som synker ned til bunnen og som kan inneholde miljøgifter. På den måten er børstemark et potensielt bindeledd mellom sedimenter og fisk høyere opp i næringskjeden, som kveite.

Sedimentprøvetaking: Skjer i områder med relativt bløt bunn, der det er større sannsynlighet for å ha oppsamling av sedimenter og derfor også miljøgifter. Geologene bruker avanserte ekkolodd-systemer for å kartlegge og tolke havbunnen for å finne egnede steder å ta prøver.

Kontaktpersoner:

Forsker Frank Jakobsen
Norges geologiske undersøkelse
frank.jakobsen@ngu.no

Kommunikasjonsrådgiver
Beate Hoddevik, HI
tlf.: 908 21 630

Kommunikasjonsrådgiver
Sissel Kanstad, Kartverket
tlf.: 995 13 848

Kommunikasjonsrådgiver
Gudmund Løvø, NGU
tlf.: 990 91 742