Enda ett vellykket tokt er i boks

Den siste dagen til sjøs fikk vi en sjelden mulighet til å samle inn noen ekstra stasjoner. Flott innsats fra alle om bord gjorde at vi ble tidlig ferdig med arbeidet som var planlagt: hele 127 stasjoner var blitt undersøkt med videoriggen Chimaera, og på seks av dem hadde vi også brukt hele arsenalet av prøvetakingsutstyr.

Vi hadde fått mange hundre timer med opptak som varierte fra det spektakulære til det monotone; vi hadde kjempet oss gjennom tykk gjørme i timevis for å nå frem til dyrene våre, og vi hadde løst et problem med Chimaera’en som krevde reservedeler vi i utgangspunktet ikke hadde. Vi var nær målstreken. Å samle inn flere videostasjoner fra «reservelageret» kunne bli prikken over i-en.

Chimaera hadde imidlertid andre planer. Ni reservestasjoner senere – fortsatt for tidlig til å sette kursen hjem – røk kabelen som holdt videoriggen festet til fartøyet, og poff, der forsvant den ned i dypet, uten feste og utenfor rekkevidde.

Alt ble satt på pause mens mannskapet la en redningsplan. Siden transponderen på videoriggen fortsatt sendte signaler, visste vi hvor den befant seg. Været og de generelle sjøforholdene var også på vår side.

Løsningen ble en lang kjetting med kroker på som ble senket ned i dypet. Så var det bare å vente på napp... Alle om bord hadde øynene festet på kabelen — ventende på det karakteristiske rykket som betyr at vi har fått kontakt.

Og endelig kom det!

Etter noen veldig lange minutter, brøt videoriggen vannskorpen. Deretter gikk det enda noen minutter før mannskapet hadde fått dratt hele riggen trygt inn igjen på dekk.

Vi avgjorde at dette var nok action for ett tokt, nå var et på tide å sette kursen hjem!

Dermed var enda et Mareano-tokt over, og vi kan rapportere om et tokt som har vært en stor suksess der vi har fått gjennomført enda mer enn vi hadde planlagt.

En stor takk for innsatsen til hele mannskapet og alle toktdeltakerne!