Fint vær, sjøstjerner og flyndrer

Sørvest F er et område i Nordsjøen som vurderes for havvindutbygging (NVE, 2023). Området representerer en utvidelse av Sørlige Nordsjø II, som allerede er åpnet for havvind (NVE, 2024).

Dybden er mellom 54 og 70 meter, noe som gir mulighet for bunnfaste installasjoner (NVE, 2023). Å forstå geologien, biologien og de marine prosessene i området vil gi bedre innsikt i hvordan havvindinfrastruktur påvirker havbunnen, og hjelpe i beslutningsprosesser og eventuell designoptimalisering av vindturbiner (Petrie et al., 2022).

Størstedelen av området består av morenemateriale dekket av sand og siltig sand. I løpet av de første dagene var det alt vi så – enten flat sandbunn eller forskjellige landformer av sand, noen ganger kombinert med grus i store sand- og grusbølger.

Mens vi venter på at de nye dataene skal kombineres med dataene samlet på vintertoktet i 2024 og analyseres fullt ut, kan vi allerede fastslå at vi har kommet til flatfiskenes (flyndrenes) rike.

Flatfisk, fisker i ordenen Pleuronectiformes, representerer et av de mest fascinerende eksemplene på ekstrem morfologisk tilpasning hos virveldyr; spesielt deres asymmetriske kroppsform. Flatfisk begynner livet som symmetriske larver, som de fleste fisker. Under utviklingen migrerer det ene øyet til den andre siden av hodet, noe som resulterer i asymmetri; de ligger flatt på havbunnen med begge øynene vendt oppover.

1/5

Hvis flatfisken er kongen i dette området, er sjøstjernen dronningen. Vi har telt hundrevis! Sjøstjerner er hovedsakelig kjøttetende dyr fra rekken pigghuder (Echinodermata), som kjennetegnes av sin radiærsymmetri. Vi har funnet mange ulike arter i dette området, hvorav de vanligste er kamsjøstjerne (Astropecten irregularis), vanlig korstroll (Asterias rubens) og femarmsjøstjerne (Luidia sarsii).

En annen viktig sandbeboer i området er børstemarken Oxydromus flexuosus. Dette er en relativt vanlig flerbørstemark som også er tilpasset oksygenfattige eller til og med forurensede habitater. Den kan til og med trives i anoksiske sedimenter med høyt sulfidinnhold!

1/4

I noen områder, spesielt mot nordøst, er morenemateriale eksponert på havbunnen. Mange steder er finkornete sedimentene vasket bort av bølger og strøm, noe som har resultert i en grovkornet erosjonsrest, eller erosjonshud på bunnen. Disse avsetningene er fulle av liv og gir det perfekte hardbunnshabitatet for dyr som dødmannshånd (Alcyonium digitatum), en bløtkorall som danner tykke, fingerlignende kolonier, derfor navnet. Som mange andre filtrerende dyr krever arten områder med sterk strøm og lav sedimentasjon, og den vokser typisk på hardt underlag.

Nå, etter all sanden og de grove morenesedimentene, er vi i Norskerenna, tilbake i mudderets rike.