Gå til hovedinnhold
Cover photo

Fint vær, sjøstjerner og flyndrer

Årets Mareano-tokt til Nordsjøen er i full gang. Det er første gang for mange av oss at vi kan jobbe i t-skjorte og shorts, og til og med sole oss på dekk i pausene. På dette toktet fortsetter Mareano å samle inn videolinjer og fysiske prøver i studieområdet Sørvest F, som er aktuelt for vindkraftutbygging. Toktet er en fortsettelse av vintertoktet i 2024, da værforholdene tidvis var dårlige.

Sørvest F er et område i Nordsjøen som vurderes for havvindutbygging (NVE, 2023). Området representerer en utvidelse av Sørlige Nordsjø II, som allerede er åpnet for havvind (NVE, 2024).

Kart
Det svarte omrisset viser utstrekningen av studieområdet, Sørvest F. Seismikklinjen er vist i rosa.

Dybden er mellom 54 og 70 meter, noe som gir mulighet for bunnfaste installasjoner (NVE, 2023). Å forstå geologien, biologien og de marine prosessene i området vil gi bedre innsikt i hvordan havvindinfrastruktur påvirker havbunnen, og hjelpe i beslutningsprosesser og eventuell designoptimalisering av vindturbiner (Petrie et al., 2022).

Et bilde som viser hvordan det ser ut under havbunnen. De ulike områdene er delt opp ved hjelp av linjer.
De grunne seismiske dataene (TOPAS) gir innsikt i hvilke materialer og avsetningsmiljøer som finnes under havbunnen. Seismikklinjen i denne figuren viser et lag med sand som dekker moreneavsetninger (grovere sedimenter), for posisjon se kartet over.

Størstedelen av området består av morenemateriale dekket av sand og siltig sand. I løpet av de første dagene var det alt vi så – enten flat sandbunn eller forskjellige landformer av sand, noen ganger kombinert med grus i store sand- og grusbølger.

En person sitter og ser opp i boksen med leire-liknende innhold og noterer på en skriveplate.
Nicole Baeten (NGU) beskriver sedimenter fra videostasjonene ved Sørvest F.

Mens vi venter på at de nye dataene skal kombineres med dataene samlet på vintertoktet i 2024 og analyseres fullt ut, kan vi allerede fastslå at vi har kommet til flatfiskenes (flyndrenes) rike.

Sandbunn der bunnen har små langstrakte bølgeformer.
Sand med skjellfragmenter og bølger som viser tydelig strømretning.

Flatfisk, fisker i ordenen Pleuronectiformes, representerer et av de mest fascinerende eksemplene på ekstrem morfologisk tilpasning hos virveldyr; spesielt deres asymmetriske kroppsform. Flatfisk begynner livet som symmetriske larver, som de fleste fisker. Under utviklingen migrerer det ene øyet til den andre siden av hodet, noe som resulterer i asymmetri; de ligger flatt på havbunnen med begge øynene vendt oppover.

Hvis flatfisken er kongen i dette området, er sjøstjernen dronningen. Vi har telt hundrevis! Sjøstjerner er hovedsakelig kjøttetende dyr fra rekken pigghuder (Echinodermata), som kjennetegnes av sin radiærsymmetri. Vi har funnet mange ulike arter i dette området, hvorav de vanligste er kamsjøstjerne (Astropecten irregularis), vanlig korstroll (Asterias rubens) og femarmsjøstjerne (Luidia sarsii).

En annen viktig sandbeboer i området er børstemarken Oxydromus flexuosus. Dette er en relativt vanlig flerbørstemark som også er tilpasset oksygenfattige eller til og med forurensede habitater. Den kan til og med trives i anoksiske sedimenter med høyt sulfidinnhold!

I noen områder, spesielt mot nordøst, er morenemateriale eksponert på havbunnen. Mange steder er finkornete sedimentene vasket bort av bølger og strøm, noe som har resultert i en grovkornet erosjonsrest, eller erosjonshud på bunnen. Disse avsetningene er fulle av liv og gir det perfekte hardbunnshabitatet for dyr som dødmannshånd (Alcyonium digitatum), en bløtkorall som danner tykke, fingerlignende kolonier, derfor navnet. Som mange andre filtrerende dyr krever arten områder med sterk strøm og lav sedimentasjon, og den vokser typisk på hardt underlag.

Tre personer sitter i et mørkt rom og følger med på flere ulike skjermer. De har pc'er der de skriver ned observasjoner.
Biologer fra HI, Yngve Klungseth Johansen, Andrey Voronkov og Penny Lee Liebig, registrerer ulike arter ved hjelp av det nyutviklede SFO-systemet (Seabed Field Observer).

Nå, etter all sanden og de grove morenesedimentene, er vi i Norskerenna, tilbake i mudderets rike.

Kontakt

Bilde av Genoveva Gonzalez-Mirelis

Genoveva Gonzalez-Mirelis

Havforskningsinstituttet
Forsker
469 34 709
Bilde av Terje Thorsnes

Terje Thorsnes

Norges geologiske undersøkelse
452 81 775