Kartla Bjørnøyraset

Dette funnet ble første gang omtalt i 2009, og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i år.

For 16 år siden, i april 2009, kartla Mareano deler av kontinentalskråningen mellom Norskehavet og Barentshavet. Forskerne fant at en enorm skredgrop dominerte landformene på havbunnen. Skredgropa var dannet av Bjørnøyraset, som etter alt å dømme gikk for 200.000 år siden.

Raset fjernet en stor del av den eksisterende sokkelen, og skredgropa var i 2009 svært tydelig. 

På mareano.no skrev forskerne i sin toktdagbok at «(…) skredgropa dekker et areal på over 2000 km2. Skredkantene i skredgropa er enkelte steder mer enn 100 meter høye. Skredgropen utgjør derfor en effektiv felle for finkornige sedimenter som transporteres nordover med havstrømmene.

En svær blokk som ligger i skredgropa er ca. 100 km2 i areal, og opptil 100 meter høy, og er avgrenset av bratte kanter. Videoregistreringer tyder på at den består av glasiale sedimenter, og vi tror den representerer en del av sokkelen, som ble tatt av raset.»

Slik beskriver de havstrømmene: «Havstrømmene er sterke langs kontinentalskråningen. Enkelte steder strømmer de med en fart på over 1 meter i sekundet, og lokalt er det observert erosjon av bunnen. Strømmen ser ut til å være spesielt sterk på rundt 600 m vanndyp, der sand transporteres langs bunnen og danner sandbølger. 

Der strømstyrken avtar, avsettes sedimenter, først og fremst i groper og forsenkninger. Dette er steder der vi tar bunnprøver av finkornige sedimentene for å sjekke om de er forurenset. Skredgropen etter Bjørnøyraset er den klart største forsenkningen på skråningen vest i Barentshavet.»