I fjor undersøkte Mareano 222 stasjoner på havbunnen

Undersøkelsene ble gjort på de kombinerte biologi-, geologi- og kjemi-toktene som årlig gjennomføres i Mareano-programmet.

På disse toktene deltar forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse – og med seg hjem tar de hundrevis av prøver som skal opparbeides videre.

– Resultatene gir oss for eksempel kart over biotoper, sedimentfordeling og innhold av miljøgifter i havbunnen. Disse gjenspeiler både geologi, biologi, menneskelig påvirkning og selvfølgelig dybdeforholdene, sier Pål Buhl-Mortensen som leder HI sitt arbeid i Mareano.

Alt starter med dybdekartlegging

Dybdekartleggingen er gjort på forhånd, gjennom Kartverket sin kartlegging med flerstråle ekkolodd og ved gjenbruk av data fra andre kilder. Dybde og bunnreflektivitet brukes blant annet til å planlegge hvor stasjonene skal plasseres på de etterfølgende biologi-, geologi- og kjemi-toktene.

Hvordan stasjonskartet til slutt blir, er likevel delvis tilfeldig.

– Ved å plassere stasjonene delvis tilfeldig unngår vi at ulik havbunnsnatur blir samlet med ulik innsats – vi vil ha med “litt av alt” i prøvene slik at resultatene skal bli mest mulig riktige og beskrivende for området som kartlegges, sier Buhl-Mortensen.

Samtidig er det viktig at ikke «sjeldne» undersjølandskap og terrengformer blir underrepresentert. For å unngå dette, kan stasjonstettheten justeres ved hjelp av analysene av terreng og havbunnens hardhet. Disse dataene utledes av de akustiske dybdedataene som Kartverket samler inn.

– På forhånd går vi gjennom dybdekartene og vurderer bunnforhold og i hvilke områder det kan finnes spesiell natur. I tillegg undersøker vi selvsagt også stasjoner som ser ut til å ha natur som er vanlige for området, sier Buhl-Mortensen.

Ulike stasjonstyper

Når det gjennomføres Mareano-tokt for å kartlegge dyreliv, geologi og miljøkjemi (eventuell forurensing) på og i havbunnen, undersøker forskerne to ulike stasjonstyper: «Videostasjoner» hvor havbunnen blir filmet, og «fullstasjoner» hvor det i tillegg til videofilming blir tatt prøver av havbunnen med en rekke forskjellig redskap.

– Det tar mye tid å gjennomføre en fullstasjon. Bare det å senke utstyret ned på bunnen på dypt vann er tidkrevende. I tillegg kan vær, vind og havstrømmer komplisere arbeidet, sier Buhl-Mortensen.

Hver tiende stasjon (prøvetakingssted) er en fullstasjon. Tettheten av stasjoner er tilpasset detaljnivået som er ønsket på Mareano-kartene.

På videostasjonene bruker forskerne en videorigg som slepes etter forskingsfartøyet, eller en ROV som fjernstyres. ROV er en forkortelse for Remotely Operated Vehicle, og er et fjernstyrt undervannsfartøy som avhengig av utstyr kan løse ulike oppgaver.

– Videoriggen er egnet for relativt slett terreng på vanndyp ned mot 1000 meter. På dypere vann, og i kupert terreng, må en ROV benyttes for å kunne gjennomføre kontrollerte videotransekter, sier han.

Fullstasjonene er mer omfattende. I tillegg til video, blir det tatt en rekke sedimentprøver for å undersøke artsmangfold og for eksempel kornstørrelse på bunnsedimentene. I tillegg blir det tatt prøver som skal analyseres for mikroplast og uorganiske og organiske miljøgifter.

I 2024 undersøkte Mareano 222 stasjoner, av disse var 20 fullstasjoner.

I år skal forskerne kartlegge på 4000 meters dyp

Også i år skal Mareano-forskerne ut på tokt, blant annet til Norskehavet. Der skal de undersøke områder ned mot 4000 meters dyp.

– Det tar lang tid å senke utstyret 4000 meter ned fra forskningsfartøyet. Nå holder vi på å planlegge og forberede hvordan vi skal gjøre disse undersøkelsene mest mulig effektivt, sier Buhl-Mortensen.

Hvor kartlegger Mareano?

Mareano kartlegger havbunnen i utvalgte deler av norske havområder. Disse områdene blir valgt av Mareano sin programgruppe som har medlemmer fra ni statlige etater. Gruppen blir ledet av Miljødirektoratet.

Hvor aktuelle ulike områder er, blir vurdert etter ulike kriterier som dekker behovet for kunnskapsgrunnlag knyttet til biomangfold og miljøverdi, og forvaltning av eksisterende eller nye næringsaktiviteter.

Planlegging av tokt, selve gjennomføringen og behandling av prøvene i ettertid gjøres av de tre utøvende etatene: Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket.

Les mer:

• Om organiseringen av Mareano
• Resultater fra Mareano
• Data og kart fra Mareano

Resultatene fra Mareano brukes blant annet i forvaltningsplanarbeidet for havområdene og i annen rådgiving. Resultatene  gjøres også tilgjengelige for interessenter innen både forvaltning, forskning og næringsliv. I tillegg blir det publisert en lang rekke vitenskapelige artikler.

• Oversikt publikasjoner

Tilgang på data

Mareano sine data blir gjort tilgjengelige i ulike databaser og gjennom kartløsningen på mareano.no. Det arbeides med å gjøre data FAIR (Findable, Accessable, Interoperable, Reusable). På Geonorge finnes en oversikt over alle data fra Mareano og status på disse.

• Mareano statusregister - Geonorge Register

Stasjonskart og foreløpige resultater fra feltarbeidet blir oppdatert fortløpende etter tokt, det vil si når nødvendig behandling av data er gjort. De endelige resultatene fra biologi, geologi og kjemi tar i de fleste tilfeller lenger tid å opparbeide, dermed tar det lenger tid før disse blir publisert. Mareano arbeider med å fjerne flaskehalser for å korte ned tiden fra tokt til publisering av resultater.