Fjernstyrte Freyja på sitt første Mareano-oppdrag

Freyja er utstyrt med et kamera som filmer havbunnen, og som kan ta prøver av både sedimenter og levende organismer på sine dykk. Den har levert kjempebra med god kvalitet fra første videolinje. Den har også fått brukt robotarmene sine til å ta en rekke små sedimentkjerner fra havbunnen med det vi kaller en push corer. 

Men det er ikke alltid så enkelt for Freyja når hun kun har en stor gripeklo til å få tak i det lille håndtaket til push corer-en, samt å trykke den ned i sedimentene, og plassere den trygt tilbake igjen i skuffen sin.

Vi føler oss heldige som får ta i bruk så avansert teknologi.

Alt utstyret som er knyttet til bruken og styringen av ROV er plassert i en container i hangaren til «G.O. Sars». I denne containeren sitter ROV-pilotene som styrer Freyja og armene hennes.

Når en sedimentprøve kommer opp på dekk, blir den presset ut av røret. Prøven består gjerne av de øverste 10–40 cm av havbunnen. 

Geologene bruker prøven til å karakterisere sedimentene som sandholdig slam eller grusholdig sandholdig slam. Det er disse bunntypene vi har funnet så langt i området Vestavind F, der vi har begynt å kartlegge.

Freyja har også en liten skuffe. I den kan hun legge fra seg prøver av organismer fra havbunnen som hun plukker opp med robotarmene.

Disse prøvene kan bli brukt til identifisering av det biologene vil se nærmere på. Det kan være vanskelig å gjenkjenne en art på video siden biologene bare får bare sett videobildet i et kort øyeblikk, og spesielt svamper trenger undersøkelse i mikroskop for sikker identifisering. 

Freyja gir oss muligheten til å ta opp disse dyrene uten å forstyrre havbunnen unødvendig. Dette er det perfekte eksempelet på hvordan vi kan kombinere tradisjonell taksonomi og ny teknologi.