Har kartlagt kaloriene i havbunnen

Kunnskap om hvor mye energi dyrene i havbunnen bidrar med i næringskjeden, er verdifull for forskere og forvaltning. Energikartet til Mareano gjør denne lett tilgjengelig. Foreløpig har prosjektet kartlagt energien i havbunnen fra Lofoten til grensa mot Russland.

(Joule per kvadratmeter per år. Trykk "show legend" for forklaring på mengden per prikk.)

Slik beregner de mengden mat

For å undersøke havbunnen tar forskerne prøver med grabb, bomtrål og slede. De tar med dyrene i prøvene til laboratoriet på land, hvor de blir identifisert, telt og veid. Dette er tidkrevende arbeid som krever mye spesialkunnskap. Prosjektet bruker store ressurser på det, men data om artsmangfoldet kan vise endringer i havet over tid og gi bedre forståelse av næringskjeden, forteller forsker Kirsti Børve Eriksen fra Havforskningsinstituttet.

Dyrebare kalorier fra havbunnen ligger igjen i «dørslaget» når Heidi Gabrielsen spyler vekk sedimentet.
Foto: Beate Hoddevik

For å tallfeste hvor mye mat som finnes på havbunnen, regner forskerne om dyrene til kalorier, eller rettere sagt energi i form av joule. De legger informasjonen om dyrene i havbunnen i en matematisk modell fra tyske Alfred Wegner Institut. Ut kommer en beregning av hvor mye energi som produseres per kvadratmeter havbunn i året.

Dyrene i bunnen metter mer

Undersøkelsene i Mareano viser at dyrene som lever i selve havbunnen, såkalt infauna, er en stor del av energien som er tilgjengelig for andre arter i næringskjeden. Mens det er størst mangfold blant arter som lever like over bunnen, har disse dyrene typisk lavere vekt og lavere energiinnhold. Dyrene som lever på eller nede i sedimentene, er større og tyngre. Predatorarter som graver etter byttet sitt, vil derfor kunne få tak i mer energi enn predatorer som plukker mat over bunnen, forklarer forsker Anne Helene Tandberg ved Universitetet i Bergen.

Predatorer som kan grave, får tilgang denne buffeten.
Foto: Mareano

Alle dyrene som samles inn gjennom Mareano, blir del av Universitetsmuseet i Bergen sine samlinger etter at de er identifisert, talt og veid. På museet brukes de i videre forskning og er tilgjengelig for en stor, internasjonal gruppe forskere.