Kontakt:
Forsker Henning Jensen,
Norges geologiske undersøkelse,
henning.jensen@ngu.no
Kommunikasjonsrådgiver
Gudmund Løvø,
Norges geologiske undersøkelse.
gudmund.lovo@ngu.no
Publisert: 19.04.2017 Oppdatert: 24.10.2019
Oversiktskart som viser boksene som kartlegges. Batymetrikartet er fra IBCAO. Lokalitetene med kjemiprøvetaking er markert med røde sirkler.
En forutsetning for vellykket prøvetaking er at det er myke finkornige sedimenter - slam eller sandholdig slam - på bunnen. Sedimentkjerner på opptil 41 cm lengde er tatt fra Storfjordrenna (boks 7), Spitsbergenbanken (boks 3 og 6) og Bjørnøyarenna (boks 2).
Vi hadde ikke ventet at sedimentene i boks 6 var finkornige - sandholdig slam, så prøvene herfra er en uventet bonus. Rett under overflaten lukter sedimentene på denne stasjonen som råtne egg (hydrogensulfid, H2S). Det tyder på mangel på oksygen, eller surstoff. Det er forholdsvis sjeldent at vi har fått slike sedimenter opp fra havbunnen i MAREANO.
Det gir ny interessant informasjon om miljøforholdene på denne lokaliteten. Den råtne lukten kan ha forskjellige forklaringer. En mulighet er at det ligner råtnende organisk materiale. Kanskje en død hval? Eller kanskje det lekker gasser fra undergrunnen?
Multicorer med sedimentkjerner fra boks 3.
Sedimentkjerne fra den nordligste boksen, som ligger i Storfjordrenna.
Sedimentkjernene som skal analyseres blir delt opp i én cm skiver ombord og fryses ned inntil de blir analysert. Sedimentene blir analysert for metaller, kornstørrelse og innhold av organisk karbon av NGU, og organiske miljøgifter av Havforskningsinstituttet.
Resultatene fra de kjemiske analysene av prøvene fra dette toktet vil foreligge senest 31. mars 2018.
Sedimentkjerne klar for kutting i 1 cm skiver. Frank Jakobsen, NGU, holder lappen for identifikasjon av sedimentkjernen.
Resultatene finnes her på MAREANOs nettside, som kart, rapporter og en samlet datafil med samtlige data fra 2006 til 2014 inkludert.