Nye geologiske kart fra Barentshavet

De nye bunnsedimentkartene dekker åtte områder på til sammen 8 500 km². Det er store forskjeller i bunntype fra område til område. På bunnen av den dype Bjørnøyrenna finner vi slam, og grusholdig og sandholdig slam, men enkelte steder også grus, stein og blokk. På Hopenbanken, grunnere enn ca. 200 m, består havbunnen for det meste av slam og sand med grus, stein og blokk (Figur 1 og 2).

Figur 1 (klikk på bildet for stor versjon) viser de nylig kartlagte områdene i Barentshavet (nummer 1-7, samt innrammet område nord for Thor Iversen-banken). I de nye kartene angir blå farger finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam), gule farger sandige sedimenter, og grønne farger slam- eller sandbunn der det også finnes grovere sedimenter som grus, stein og blokk.  Dybdekartet viser de dypeste områdene med mørkest blå farge og grunnere områder med lysere blå farger.

Utsnitt av kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Hopenbanken øst for Hopen (område 5 i Fig. 1). Skyggerelieffbildet nederst til høyre viser pløyespor dannet av isbreer som har skrapet ned i havbunnen.

De grovkornete sedimentene er morenemateriale avsatt av isbreer som dekket Barentshavet under siste istid. Mot slutten av istiden ble havbunnen pløyd opp av drivende isfjell som skrapet ned i bunnen. Mer finkornige sedimenter er avsatt i de dypeste pløyesporene etter at isen forsvant. Dette er vist med blå farger i nederste venstre område av Figur 2.

Videre i MAREANO vil det nå bli utarbeidet kart som viser hvordan sedimentene i disse områdene er dannet, og hvilke sedimentasjonsprosesser som påvirker havbunnen i dag.

Eksempel på bunntypen ”Sandholdig slam”. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm.

Eksempel på bunntypen ”Slam og sand med grus, stein og blokk”. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm.