Dybdekartlegger ved Svalbard og Bjørnøya

SOKKELKANT: Fargekodet skyggerelieff av sokkelkanten vest for Spitsbergen. Fargen angir dybde. Dybden varierer fra 70 m (rød) til 265 m (blå-lilla).Sjømålt med MS H.U. Sverdrup II i måndesdkifte januar-februar 2017. Kilde: Kartverket/MAREANO

I år skal det sjømåles ved Svalbard, ved Bjørnøya og øst i den norske delen av Barentshavet.

– Det blir ekstra spennende for MAREANO-programmet å følge med på sjøis-situasjonen i år, fordi utbredelsen av sjøis i områdene langt mot nord kan variere mye fra år til år, sier Hanne Hodnesdal, ansvarlig for MAREANO i Kartverket.

Områdene vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya er lite utsatt for sjøis, og derfor har feltarbeidet startet her. Områdene nord for Svalbard og øst i den norske delen av Barentshavet er foreløpig utilgjengelig på grunn av sjøis.

Sjøisen har normalt sin største utbredelse i april måned og minste utbredelse i september, men sjøisen er dynamisk og situasjonen kan endre seg i løpet av timer og dager.

Se informasjon om iskanten hos Polarinstituttet.

Se iskart på met.no.

Oppstart i januar 2017

I slutten av januar i år var Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på sjømålingstokt med sitt fartøy MS H.U. Sverdrup II i to områder ved Bjørnøya og i ett område ved Svalbard.

Det er inngått kontrakt med Fugro OSAE som skal sjømåle med flere fartøy. Fugro OSAE skal dekke områdene øst i den norske delen av Barentshavet og de fleste av områdene planlagt kartlagt på Svalbard i år. Fartøyet MV Fugro Helmert er nå i gang med sjømåling i området SK02 vest for Spitsbergen.

Kartverkets fartøy MS Hydrograf, med sine to mindre arbeidsbåter egnet for sjømåling i grunne områder, skal kartlegge i Rijpfjorden senere i sommer. Les mer: Farled til Rijpfjorden kartlagt

Fra 3 til 3500 meters dyp

Årets tokt vil spenne fra grunne områder i Rijpfjorden på 3 meter under sjøkartnull, til 3500 meters dyp ytterst i transektene utenfor Kongsfjorden, Rijpfjorden og Bjørnøya.

Sjømålingen foregår med multistråle-ekkolodd og sediment-ekkolodd. Multistråle-ekkolodd gir dybdedata, reflektivitetsdata (hard/bløt bunn) og vannkolonnedata (refleksjoner fra for eksempel gassbobler i vannkolonnen). Sediment-ekkolodd (også kalt lettseismikk) trenger litt ned i sedimentene og gir profiler av de øverste sedimentene på havbunnen.

Les mer: MAREANO-tokt i 2017

Les mer: Dybdekartlegging

Biologi- og kjemitokt

På mareano.no kan du lese nyheter og toktdagbøker fra MAREANO sitt vårtokt i regi av Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Vårens biologi- og kjemitokt, som ble avsluttet i begynnelsen av april, har vært utfordret av sjøis, kulde og sterk vind. Les siste toktdagbok: MAREANO sitt vårtokt avsluttes i Bjørnøyrenna

PLANER FOR 2017: Kartet viser områder som skal dybdekartlegges i år, og noen av de tidligere kartlagte områdene. Kilde: Kartverket/MAREANO

FFI: Forsvarets forskningsinstitutt sitt fartøy MS H.U. Sverdrup II var på sjømålingstokt for MAREANO-programmet i slutten av januar 2017. Foto: Sanna Kuningas

FUGRO OSAE: Fartøyet MV Fugro Helmert til Fugro OASE har startet på sitt sjømålingstokt for MAREANO-programmet. Foto: Fugro OASE

KARTVERKET: Kartverket sitt fartøy MS Hydrograf skal etter planen dybdekartlegge i Rijpfjorden på Svalbard i løpet av sommeren 2017. Foto: Morten Brun/Kartverket